Tynnslitte nerver og en liten oppklaring

I dag er det tynnslitte nerver som preger Bustehjemmets besetning. Etter en natt med Soodus i hus, er vi helt frynsete alle mann, og jeg tror jeg snakker for oss alle, når jeg sier at vi ser frem til kommende natt. Da skal Soodus få sove ute igjen slik han pleier, og vi kan forhåpentligvis få sove vi óg. I natt har han sittet pal foran døra og sunget på "Livet er for kjipt", mens han har skrapet takta på dørkarmen. Den eneste som muligens kan ha fått mer enn tre kvarters sammenhengede søvn i natt, er Busteliten. Vi fem andre (Bustemannen, Selma, Truls, Martha og meg selv) har koret med på hvert refreng, og mer enn én gang ønsket hele katta dit pepper'n gror. 

Men, så er det jo liksom synd på ham også da, selv om han holder et svare leven. I morges var vi hos dyrlegen og foretok hjertescanningen, og diagnosen var klar: hypertrofisk kardiomyopati. Kort fortalt innebærer det at hjertemuskelen hans er for tykk, og at det fremre hjertekammeret hans vil forstørres. Heldigvis lider han ikke under sykdommen, og det hele kan holdes i sjakk med medisiner. Akkurat dét var en lettelse, selv om det ikke er noe moro å vite at han er syk. Selv går han jo ikke rundt og tenker på at han er syk, og da er det ingen grunn til at vi skal gjøre det heller, også får vi bare gjøre livet så godt som mulig for puslingen vår ♥

Ellers har jeg skjønt at mange syns jeg ble litt vel åpen og intim på Bustebloggen forleden dag? Det var ikke slimproppen jeg så varmt og vennlig omtalte, slik som mange av dere trodde ved første øyekast. Det var slimposene mine jeg så hjertelig skrev om, der jeg satt med rødsprengte øyne og higet etter et koffeinsjokk. En slimpose er en slags friksjonspute som virker der knokler og ledd glir mot hverandre, og disse kan bli betente. Jeg har pådratt meg en slik slimposebetennelse i begge hoftene; det gjør pent sagt vondt, og var utgangspunktet for det dritsytete innlegget onsdag. Så til alle dere som følte at det kanskje gikk litt for vidt her: Jeg beklager så meget! Jeg lover at dere skal få slippe å lese om slimpropper og andre ekle graviddetaljer her på Bustebloggen. Et sted får grensa gå, eller hva? 

I skrivende stund er det ikke lenge til Bustemannen kommer hjem fra jobb, og da er det helg. Planene for helgen er ikke mange, men jeg tror jeg er nødt til å finne frem litt vinterklær, for nå har det jammen blitt kaldt ute. Frem til Busteliten er ute får jeg nøye meg med lue og skjerf, men alle monner drar sies det. Saueskinnene har kommet ned fra loftet, og i ovnen fyres det både titt og stadig. Det er ille koselig når kvelden kommer; tenne levende lys, koke en kopp kakao, finne en klementin og krype under et lunt og varmt teppe. Høsten er slettes ikke ille. I helgen tror jeg nok dessuten det blir litt bloggefri fra denne kanten; i stedet for å henge foran datamaskinen vil jeg heller bruke tiden til å henge litt sammen med den fantastiske Bustemannen min. Her gjelder det å nyte siste rest av tosomhet, før det ikke lenger er Soodus som holder oss våkne nattestid. 

Jeg ønsker dere alle sammen en fantastisk helg, og så blogges vi plutselig (over helga?)!

Busteklemmer fra  

  

Pst! Har du meldt deg på HER?