Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




onsdag 31. august 2011

Du vet det er på tide...

Det er ikke alltid bare, bare å være meg. En hver som kjenner meg personlig, har full forståelse for akkurat dét. Innimellom er det fullstendig kortslutning, andre ganger er det bare... kort. Slutt. Jeg tror fatter'n fortsatt skjemmes når han tenker på hvordan hans avkom hånderte et visst duedrama i fjor en gang. Hvordan jeg i himmelens navn har klart å komme inn på ingeniørstudiene, er til tider et mysterium som spesielt Bustemannen aldri slutter å undre seg over.


I skrivende stund er jeg så på tur i mitt eget lille, søvninge univers, at selv Drømmehagen ble i overkant avansert når jeg satte på TV for litt tom underholdning. Tatt i betraktning at Drømmehagen er beregnet på smårollinger mellom ett og tre år, og at jeg er fireogtyveogethalvt, så bør det vel i grunnen ikke utbroderes videre, med tanke på mitt gode (?) navn og rykte, men jeg bare spør: Hvor ble pausefiskene av?

Eller som da jeg tidligere i sommer befant meg på kjøpesenteret. Jeg stod midt i rulletrappen, på vei ned fra andre til første etasje, da jeg plutselig fikk helt panikk og lurte på om jeg hadde tatt riktig rulletrapp! Ja, for det var jo mange alternativer å velge mellom, liksom. Ned, eller... ned?

Og hva med den stakkars Bustemannen? Han følte seg nok på noe utrygg grunn, da jeg tidlig i graviditeten bedyret at jeg ville ha det meste av utstyr og nyfødttøy i nøytrale farger, slik at vi kunne bruke det til "alle barna" i fall jeg skulle føde barn i flere farger (!) med åra. Bustemannen er nøyaktig like lys og nordisk av utseende som Bustenellik selv, og var kjapp til å stille spørsmål rundt hvilke planer hans kone egentlig hadde for fremtiden. Forklaringsproblemer?

Og neida, det er ikke lenge siden sist jeg viste denne værstasjonen,
men for liksom å illustrere poenget her (ja, for i dag hadde jeg jo faktisk ett!)
har jeg fiksa litt på det da, vet dere!

Og slik går nå dagene. Man vandrer rundt, halvblind og smågal, og har i grunnen bare flaks som overlever fra den ene dagen til den neste. Det påstås at ammetåke er en tåke hinsides alt annet, men når man er født i et tåkehav, uten tåkelys - hva da?

Hvordan skal dette gå?

 

4 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Ha ha, du får sagt det du. ☺

LykkeLise sa...

Hihihi ja hvem vet hvor mange farger de kommer til å komme i;);) hihi søt du;)
Gleder meg til Drøbaktur:)

Håper ikke bekkenet tar livet av deg vennen.

Stor klem

hh sa...

Det går vel helst bra tilslutt, tenker jeg!

Christine sa...

He he he...du e god du, og får sagt ting på ein bra og morsom måte :)

Blir spennande å sjå om busteliten blir blå eller rosa, eller kanskje knall gul! Blir ikkje vanskelig å halda auga med på leikeplassen då iallefall ;)

Ønske deg ei toppers helg i tåka!

Klemma frå Christine

Related Posts with Thumbnails