I dag er det 15 uker og to dager til Busteliten kommer. Ja, i allefall dersom Busteliten kommer når jordmor sier at Busteliten skal komme. Kommer Busteliten når Bustelitens mamma sier at Busteliten skal komme, kommer Busteliten om 14 uker og fem dager. Bustelitens mamma mener nemlig at 09.10.11. er en mye kulere fødselsdato en 13.10.11., og syns derfor at Busteliten burde komme da. Det finnes alltids en sølvskje eller en minnebok å arve etter meg også, så dersom Busteliten ikke ønsker å gå glipp av slike kuriositeter, gjør selvsagt Busteliten smart i å komme 09.10.11. Skjønt, det var jo ikke arvegods vi skulle snakke om i dag (selv om jeg trenger noen tips i forbindelse med mitt eget arvegods, men det får vi ta i neste innlegg). Det var jo disse ukene som gjenstår, for det kan bli noen særs interessante uker!
Jeg var nemlig hos optikeren i går, og det viste seg at fremtidsutsiktene ser heller labre ut for min del. Bokstavelig talt. Jeg har den siste tiden slitt litt med å se omverdenen, og der andre har sett skarpe konturer, har jeg sett en .... slags masse. Siden det er et godt halvår siden sist jeg var inne til kontroll, var det i og for seg ikke noe unormalt med denne situasjonen, og jeg møtte lydig opp til avtalt time i går formiddag. Vi sjekket på det høyre øyet, og vi sjekket på det venstre øyet, også sjekket vi litt på begge øynene, og så litt på det venstre igjen, og... "Det her får vi desverre ikke gjort noe med!"
"At det var...? Ikke gjort noe med? Jeg ser jo ingenting!" Nei, optikeren var klar over det, og faktisk så jeg så lite at det var i grenseland til at jeg fortsatt fikk lov til å kjøre bil! Men, det var ingenting de fikk gjort med det! Og hvorfor ikke, tror dere?
♥ Hormoner ♥ Man må jo bare elske dem?
Det kunne ikke bevises om synet mitt faktisk var forverret, eller om det "bare"
var ♥ hormoner ♥. Dersom ♥ hormoner ♥ viser seg å ha skylda, vil ikke sterkere linser hjelpe, og de kan ikke ta noen sjanser. Siden jeg lider av nærsynthet, og et syn som forverres med en kvart grad i halvåret, må de, enkelt forklart, forsøke å holde meg igjen lengst mulig, slik at de ikke risikerer å forverre synet mitt senere, og da er det dumt å forbedre et syn som kanskje ikke egentlig er forverret. Eh... Ja, noe sånt.
Så, da sitter jeg her, da. Halvveis blind, mens jeg filosoferer over hvordan de neste ukene vil se ut. Eventuelt ikke se ut. Mitt allerede dårlige samsyn er blitt til et ikke-eksisterende samsyn, og venstreøyet mitt? Tja, det gjør vel praktisk talt egentlig ingen større nytte enn å bidra til en viss symmetri i ansiktet, der det sitter så pent ved siden av det høyre. Jeg burde nok også vurdere å kjøpe en eller annen slags polstringsdrakt, for det er rart hvordan man plutselig går fra å være klossete til ekstremt klossete når synet svekkes litt. Allerede springer jeg på det som er av dørkarmer og bordben her i huset, og siden jeg er pessimist av natur, tar jeg det forgitt at situasjonen ikke vil bedres med tiden.
Og den tiden, den kan bli lang. I følge optikeren kan det ta opptil tre måneder etter at ammingen er avsluttet, før synet normaliseres. Dersom det viser seg å være tilfellet, stiller jeg meg sterkt skeptisk til hele ammekonseptet. Hva da, liksom, når mor ser så dårlig at hun legger en potteplante til brystet i stedet for en skrikende baby? Skal babyen sulte i hjel, da? Nå skriker jo ikke potteplanter, i hvertfall ikke mine, spesielt høyt, så jeg ville muligens hørt at noe var feil, men man vet aldri. Plutselig sitter man der, stokk døv på begge øra også, man skal aldri føle seg på den sikre siden når det gjelder ♥ hormoner ♥. Såpass harjeg Bustemannen lært, etter 25 uker.
Altså, foreløpig, så fungerer det jo. Greit, så burde jeg kanskje være litt forsiktig med den bilkjøringa (!), men sånn ellers er det jo bare å sørge for å redusere distanser? Slik at jeg alltid er nært nok til å se det jeg trenger å se? Jeg burde kanskje være ekstra påpasselig med å huske linsene under morgenstellet og slik, for å sikre et representabelt utseende, men det stopper seg i grunnen selv når man uten linser må stå så nære speilet for å få på mascara, at det er øyevippene på speilet som får mascara, og ikke ens egne.
Men, og det var egentlig det jeg skulle fram til også (det tok meg bare syv avsnitt med svada), for jeg kan ikke annet enn å undres: Er det noen flere gravidsymptomer jeg burde forberede meg på? Sånne som skyldes ♥ hormoner ♥, og virker så latterlige at man ikke tror det før man selv sitter der og klør seg i hodet, mens man lurer på om det faktisk er mulig? I såfall vil jeg gjerne vite om dem!
På forhånd takk!
♥ Hormoner ♥ Man må jo bare elske dem?
Det kunne ikke bevises om synet mitt faktisk var forverret, eller om det "bare"
var ♥ hormoner ♥. Dersom ♥ hormoner ♥ viser seg å ha skylda, vil ikke sterkere linser hjelpe, og de kan ikke ta noen sjanser. Siden jeg lider av nærsynthet, og et syn som forverres med en kvart grad i halvåret, må de, enkelt forklart, forsøke å holde meg igjen lengst mulig, slik at de ikke risikerer å forverre synet mitt senere, og da er det dumt å forbedre et syn som kanskje ikke egentlig er forverret. Eh... Ja, noe sånt.
Så, da sitter jeg her, da. Halvveis blind, mens jeg filosoferer over hvordan de neste ukene vil se ut. Eventuelt ikke se ut. Mitt allerede dårlige samsyn er blitt til et ikke-eksisterende samsyn, og venstreøyet mitt? Tja, det gjør vel praktisk talt egentlig ingen større nytte enn å bidra til en viss symmetri i ansiktet, der det sitter så pent ved siden av det høyre. Jeg burde nok også vurdere å kjøpe en eller annen slags polstringsdrakt, for det er rart hvordan man plutselig går fra å være klossete til ekstremt klossete når synet svekkes litt. Allerede springer jeg på det som er av dørkarmer og bordben her i huset, og siden jeg er pessimist av natur, tar jeg det forgitt at situasjonen ikke vil bedres med tiden.
Og den tiden, den kan bli lang. I følge optikeren kan det ta opptil tre måneder etter at ammingen er avsluttet, før synet normaliseres. Dersom det viser seg å være tilfellet, stiller jeg meg sterkt skeptisk til hele ammekonseptet. Hva da, liksom, når mor ser så dårlig at hun legger en potteplante til brystet i stedet for en skrikende baby? Skal babyen sulte i hjel, da? Nå skriker jo ikke potteplanter, i hvertfall ikke mine, spesielt høyt, så jeg ville muligens hørt at noe var feil, men man vet aldri. Plutselig sitter man der, stokk døv på begge øra også, man skal aldri føle seg på den sikre siden når det gjelder ♥ hormoner ♥. Såpass har
Altså, foreløpig, så fungerer det jo. Greit, så burde jeg kanskje være litt forsiktig med den bilkjøringa (!), men sånn ellers er det jo bare å sørge for å redusere distanser? Slik at jeg alltid er nært nok til å se det jeg trenger å se? Jeg burde kanskje være ekstra påpasselig med å huske linsene under morgenstellet og slik, for å sikre et representabelt utseende, men det stopper seg i grunnen selv når man uten linser må stå så nære speilet for å få på mascara, at det er øyevippene på speilet som får mascara, og ikke ens egne.
Men, og det var egentlig det jeg skulle fram til også (det tok meg bare syv avsnitt med svada), for jeg kan ikke annet enn å undres: Er det noen flere gravidsymptomer jeg burde forberede meg på? Sånne som skyldes ♥ hormoner ♥, og virker så latterlige at man ikke tror det før man selv sitter der og klør seg i hodet, mens man lurer på om det faktisk er mulig? I såfall vil jeg gjerne vite om dem!
På forhånd takk!
13 kommentarer:
Hm, høyrdes ikkje godt ut.. Alt desse hormonene skal få skulda for! Får håpa det ordnar seg etterkvart uansett. Og du, bestill fødselen til 09.10.11 kl 12.13 ;)
OJ! Svekket syn? DEN var ny for meg!
Ellers ingen tips å komme med.
Lykke til!
Uffameg!
Eg sitte her og syns veldig synd på deg, men må likevel humre og smile høgt, for du skrive jo så utruligt bra :o)
Håpe det barra e hormoner då...
Morsomt skrevet snupp, men ikke noe morsomt at vi sitter å ler av deg:P
Får håpe det bare er bebisproblemer da...hmm..litt av hvert den skal få skylda for;)
Tenk at det er så kort tid igjen...syns ikke d er lenge siden du fortalte det! Bra dato syns jeg, stemmer på den:)
Klem på
Merkelig disse hormonene.Venninna mi fikk også dårligere syn under graviditeten.Måtte begynne med briller ennå det bare var et år siden ho tok laseroperasjon.Det er noe som helt sikkert retter seg igjen når babyen kommer :)
Kos deg i sommer og nyt tiden fram til den nye sjefen i huset kommer :) Klem
Huffa, svekket syn var en ny bivirkning.. Hormonene spiller en stadig noen puss, men dette hørtes nesten litt skummelt ut! Krysser fingrene for bra resultat etterhvert!
Jøye meg som det går unna, bare 14 (15) uker igjen?! Spennende med datoen :)
Nyt sommerdagene..
Klem fra Tove
Hei vennen ! ♥
Uffda, ikke noe moro dette her. Hvis det er til noe trøst hadde jeg synsproblemer i det første svangerskapet mitt. Tåkesyn og flimring, og dette var hormonelt i følge legen. Men har ikke hatt dette i de andre svangerskapene. Så vi får krysse fingrene og håpe at synet ditt bedrer seg igjen. ♥
Hmmm, andre gravidsymptomer... Jeg spiste mye rart da, ting jeg vanligvis ikke ville ha spist. Syntes tannkrem var veldig godt, og jeg dynket brødskiva (gjennomvåt) med laken til sylteagurkene. Syntes bensin luktet sååå godt, ikkje braaaaa.... Mye som kan følge med når man er gravid, og mange av disse "normale" syptomene har du allerede fått erfare. Vi satser på at det ikke dukker opp noe mer hos deg nå. ;)
Herlige bilder du viser ! ♥
God nattaklem fra Anette
Ha ha ha, ler høyt av bildet p netthinnen av deg og den diende potteplanta. Nei, huff dette høres ikke gøy ut.
Men håper mora di får rett, for 09.10.11 var en kjekk dato.
Første gang jeg hører at synet kan svekkes under svangerskapet. Ikke noe artig situasjon å være i for deg.
Synes at optikeren burde skrevet ut en rekvisisjon på privatsjåfør til deg...
Klem
Jaaaa... sånn hadde jeg også det under svangerskapet med han som ble født i 08. Det gikk over, bare for å oppleve en myk overgang til sånt "gammelkjærringsyn", altså det der med at man må holde oppskriftene på armlengs avstand vettu.... så.... der er jeg nå.... 3.5 år etterpå... :)
Men ikke blind da og det er jo positivt! Det går nok bra skal du se :)
Klem til deg
He, he... Disse hormonene er ikke alltid like greie... Jeg var også hos optikeren et par uker før jeg fødte (litt usikker på hvor smart det egentlig er....). Mitt syn har også endret seg noe i løpet av svangerskapet, så konklusjonen ble bare at jeg må tilbake om et halvt år for å sjekke hvordan synet egentlig er uten alt for mange "gravid-hormoner" i kroppen. Imidlertid ser jeg såpass godt at jeg klarer å skille mellom husets potteplanter og mini-prinsen;)
Masse lykke til med tiden som er igjen! De siste ukene går fort...
Klem fra Jijji
Potteplanter suger dårlig, så du vil etterhvert oppdage feilen.
nei, dette var nytt for meg. Håper det bedrer seg da! Og stemmer på datoen. Selv om jeg veit om 2 veldig kjekke personer som er født 13.10- så bra dato det også tror jeg!
Legg inn en kommentar