Her. Ganske nøyaktig her, ble det i går aften begått et bestialsk drap, og vi ble servert offeret til kvelds. En liten spurv. En gråspurv om man skal være pinlig nøyaktig. Og jeg mener - torturert gråspurv eller sprengt andebryst; den hadde vinger og nebb - fugl er fugl!
Det stod på Aftenpostens nettside forleden dag å lese om en 17 år gammel gutt som hadde solgt en nyre for å kunne få råd til iPad2 (og jeg aner ikke hva det er for noe, men så lenge merkenavnet starter med "i", så er det helt sikkert noe rått og fancy). En sådan situasjon vil man jo nødig utsettes for, og med tanke på svingninger i både konjunktur og lånerente, settes derfor selvforskyningen høyt på Bustehjemmets husholdningsagenda. Det er jo på ingen måte ønskelig å måtte selge en nyre, en lunge eller til og med kanskje litt kroppshår for å kunne ha råd til livets nødvendigheter, og for alltid å ha litt i bakhånd i fall uforutsette utgifter, sparer vi der vi spare kan.
Råvarer fra egen hage har derfor blitt en uvurderlig ressurs i vårt hjem. Her høstes det årlig inn rabarbara i to omganger, fjorten liter rips, ti kilo plommer og fire solbær. Løvetann har vi ubegrenset med tilgang til. I fjor forsøkte vi oss med korn, og i år har vi altså tatt skrittet videre og satset på småfugl (uttales [småføvv'el] el. evt. [småfu:l], fortrinnsvis med smelltjukke l'ær). Én side av saken er at vi begynner å bli litt lei av både pølse og kotelett på grillen, mens en annen, og forøvrig den mest avgjørende, er at småfugl er mye billigere i drift en for eksempel kveg, gris eller sau ([sæ'vv] el. [sø'vv]). Litt solsikkefrø og et par havrenek vintertstid er alt vi behøver å investere for å lulle dem inn i en falsk følelse av trygghet (og for å gjøre dem en anelse fyldigere selvsagt), og slik skaffer vi fri tilgang på fugl hele sommeren. Så, når vi sitter der og kjenner på den så smått gnagende sulten, så flår vi en spurv vi finner i plommetreet og fyrer opp grillen. Enkelt og greit. Man skulle ikke kimse av billig mat! Den som ler sist, ler best - og alle kroppens organer får vi beholde helt selv.
Eller også kan det tenkes at jeg skrøner fælt. At det faktisk var mammas lille rovdyr som kjedet seg litt, og bare ville ha noe å finne på en lørdagskveld. Mammas lille rovdyr, som alltid - døgnet rundt - har matskålen sin full av dyrt tørrfór fra dyrebutikken. Dyrt og ekslusivt fór, blandet sammen for å dekke akkurat hennes behov. Fór som motvirker både hårballer og overvekt, kjøpt i dyre dommer for å gi henne en god hverdag (og spesielt virkningsfullt er det da at Soodus' mat, den som er sammensatt for å motvirke undervekt, smaker så mye, mye bedre). Kanskje var det nettopp derfor, fordi en overvektig og stort sett alltid surmulende katt, altfor lat til i det hele tatt å lee på et værhår når noen forsøker å gjenvinne sin plass i dobbeltsenga, kjedet seg, at en stakkars gråspurv måtte bøte med livet i går aften. På gulvteppet på soverommet. På min side av senga, slik at jeg måtte vasse i fulgefjør og dun for å komme frem til senga i går kveld (rester er fortsatt å syne). Fillekatte.
Jeg foretrekker Stratos.
7 kommentarer:
Haha! Holder med deg i at Stratos nok er best!
Mannen og hans kompis drev forresten med spurvejakt da de var små, de likte seg i skogen og der levde de av småspurv som de stekte over bålet;-) Jeg er glad han liksom ble LITT mindre villmann med årene for å si det sånn!
Merkelig med den døgnrytmen gitt, helt på en snurr her også! Så jeg tilbringer nattn med å surfe på blogger....da leser jeg jo mye her inne hos deg da vet du, men får ikke kommentert, for synes det er litt knotete å kommentere når jeg bruker en slik dings som begynner på I , men som jeg heldigvis ikke har solgt kroppsdeler for å få tak i!
Jeg har bare sendt en liten takketanke til VG som deler slikt ut til sine ansatt slik at søvnløse og gravide koner har noe å leke seg med om natten... Det kan jo hende VG etterhvert vil stille spørsmål ved krimjournalistens hang til å lese "dameblogger" nattestid, dersom de går igjennom de spesifiserte regningene og loggene, men det får vi ta om det kommer;-)
Gleder meg til tirsdag! Klem på deg!
Det var da et blinkskudd av et bilde. Den skyldige litt slukøret i bakgrunnen.
Småsporven gjeng i turnet og tippar korn og ribbar strå....
Men det er hos OSS, da, som ikke har katt. Her er den trygg. Vi har et skjæresikkert (og kattesikkert) fuglebrett, og der er det til tider mye smaskens! Jeg har opplevd at spurvene har sittet i naboens tre og har begynt å synge VELDIG høyt mens jeg har fylt opp matskuffen der. Forer dem med meiseboller selv nå på sommeren, og rester av fete og søte kaker. Har faktisk noen overvektige spurver her. Tror ikke bare det er pubertetsfjær.
Ha en fin uke!
Kjenner til det med fjær i huset. Katten går dro stadig inn fugler. (Eller fævvel). Greit nok hvis de var døde, adskillig verre hvis de levde...
Gled deg til katten drar inn halvdøde jordrotter.... :-)
Klem
Nå trodde jeg det hadde skjedd noe alvorlig gærent oppe hos dere! At gravidhormonene hadde tatt helt overhånd:P Godt det bare var en liten spurv;) Men stakkars liten da...de er jo så søte:)
Håper ikke du ble ekstra redd ved å lese om Amelie. Det er vel sånn som Fru Andersen skrev hos meg idag, at man er redd når man er gravid, man er redd for krybbedød når de blir født, man er redd for ulykker når de er små barn og man er redd når de kommer sent hjem når de er tenåringer. Det er det vi takker ja til når vi velger å være foreldre, en redsel for de små, fordi vi elsker de så høyt og vil beskytte de mot alt vondt.
Nå er det ikke lenge igjen til du får treffe det lille mennesker ditt..sukk...så fantastisk:):)
klem på deg
i slike stunder er jeg glad vi ikke har katt.. hehe. Stratos får holde;) Håper alt er bra med deg, at formen er grei og lille mini-bust er i farta! :) klem
Legg inn en kommentar