Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




lørdag 21. mai 2011

Himmel og hav -

- som tiden flyr! Om noen dager er halve svangerskapet fullført, og det har med ett gått opp et lys for meg. Et lys jeg ikke helt vet om jeg har lyst til å titte sånn altfor mye på, men det er ikke så helt lett å unngå heller. Lyset har fokus på klokka, og den spinner i dobbel fart later det til. Er det faktisk sånn, at når man går der og er rugekasse/turnmatte/vordene mor/på tjukka/fyll inn selv det som passer, at tida går litt raskere? Paradoksalt nok samtidig som man forsøker å roe ned litt? Jeg rekker jo ingenting lenger.


Ta Bustebloggen for eksempel. Her skulle vært blogget om laminering og Jack Sparrow, rulletrapper, syrinblomster, gartnervirksomhet, bryggerhuset (som faktisk snart er ferdig), og loppefunn. I tillegg skulle jeg gjerne klaget litt over alle de som opplever en identitetskrise på mine vegne i forbindelse med min graviditet (jupp!), samt få laget et innlegg der jeg erklærer Bustebloggen for awardfri (det er visst siste mote i Blogglandia, og jeg dilter villig etter). Men rekker jeg alt dette da, tror dere? Ser det sånn ut?


Det gjø'kke det, vet dere. Og hvorfor ikke? Jeg har ikke peiling! Og endatil er jeg mer eller mindre lys våken hver morgen fra klokken nullfemtredve. Dette med tid og sånn har det stått ingen verdens ting om, noe verdens sted, i den jungelen av gravidlitteratur jeg har blitt trukket inn i. Kom gjerne og fortell meg om planlegging og rutiner og å ta ting som det kommer og alt det der (og jada, jeg VET at det er viktig å slappe av), men... Det funker rett og slett ikke lenger! Og joda, dette er bare småtteri i forhold til når Busteliten titter ut en gang i oktober og bla, bla, bla, men foreløpig skriver vi mai, og jeg vil gjerne ha tid til å gjøre det jeg skal. Er det egentlig for mye forlangt?


(Jeg kan jo selvsagt starte med å legge ned stenen og gå ut av glasshuset. Jeg innser jo at det blir en smule søkt å sette av tid til å blogge om alt jeg ikke rekker å blogge om, når jeg heller kunne blogget om det jeg skulle rukket å blogge om i stedet, men det er nå godt å få det ut innimellom også da, eller hva? Ha meg unnskyldt.)


Nå er det, tradisjonen tro en lørdagsformiddag, pølselunsj, før jeg skal ominnrede arbeidsrommet/datarommet/biblioteket for jeg vet ikke hvilken gang. Det blir jo fortere fullt i det rommet, enn det gjør i oppvaskmaskinen! Bustemannen hoiet til meg i det han gikk ut døra i dagtidlig, at det var både varmt vær og vindstille på én og samme tid, og at jeg burde nyte dagen ute. Kan hende var det bare på akkurat den ene tiden, for etter en snau time i bikini og gåsehud og med forfrosne føtter, trakk jeg inn. Når spennband er påkrevd for ikke å blåse av solsenga, er det liksom ikke så kos lenger, syns jeg. Men, aldri så galt så det ikke er godt for noe; jeg får jo hvertfall gjort noe fornuftig innendørs!


Ha en flott lørdag folkens, med eller uten tid!



, som syter og klager helt uhemmet!

7 kommentarer:

frisørmaria sa...

<3

Lammelåret sa...

Kjenner igjen det med metablogging. Det er som om alle tekstidèene må gripes og skrives ut der og da for ikke å bli borte.

Går tiden til andre ting blir det vanskelig når en setter seg ned igjen og teksten som blir skrevet er ikke den opprinnelige, men en metatekst.

Jaja.. da er det iallfall ikke stille.

God lørdag!

ceciliumkulinarium sa...

Eeeeee, du er nok en av de få som synes tiden som svanger går fortere enn ellers. mange synes nok at ventetiden blir laaaang. Og nå har du jo fri og greier :) Og enda går tiden fort? Da må du passe på å kjede deg litt underveis :)))
Skal arbeidsrommet bli barnerom eller??? Si nå endelig ifra o jeg kan hjelpe :))) Gooood lørdag til min herlige bustenelliknabojente :)

Renate sa...

Hehe! du er så god til å få sagt det. Hvis det er noe trøst så har jeg det også sånn, men det er kanskje ikke noe trøst likevel for jeg er ikke gravid og har to gutter i steder...med andre ord, det blir nok ikke bedre :)
Man må nok bare lære seg til å kose seg midt i kaoset, og innse at man ikke kan ha alt på "line" alltid :)
God lørdagskveld til deg!
Klem

LykkeLise sa...

Hei snuppa:)

Ja tida flyr... dere får ta det viktigste..ha utstyret til bebis klart, så får dere ta alt det andre senere innimellom;) dere blir jo aldri ferdige uansett...det gjør ikke vi hvertfall:P Men jeg prøver å slutte å tenke på det, og heller være glad når vi er ferdige med en ting..

Håper alt er bra sånn ellers:)

Her er det uvant å jobbe igjen, og jeg har jo ikke tid til noe som helst.. uvant å være så mye borte fra Lilja-Aurora, og vil se henne mest mulig når jeg har fri. Rekker vi ikke Drøbak nå, får vi ta det etter sommeren.

Kose deg masse i helga:)

Klem Lise

Mona Christin sa...

Hei.

Alt til sin tid. Det lever jeg etter. For ikke å glemme den berømte Ting-Tar-Tid.

Ble nesten litt sliten av å lese innlegget ditt. Stress ned, du lever bare en gang.

Klem Mona C

Cathrines Kreative Hjørne sa...

Hei!
Livet er et lyntog, og det er bare å holde seg fast! I hvert fall i voksne alder! Barn synes jo ikke det, så her ligger det nok et viktig veiskille og den store forskjellen! Kan det ha noe å gjøre med at vi ser livets realitet (alvor) i øynene?

Så gøy at du skal bli mamma, og har gått på det toget! Da er neste stoppsted mamma-rollen, er jeg redd!

Masse lykke til og ha en fin søndag!

Klem Cathrine :-)

Related Posts with Thumbnails