Ibsenallusjon, elgjakt og hekling

"Når vi døde vågner" - et drama i uvisst antall akter med Bustenellik i hovedrollen. Bustebloggen er nokså dau om dagen, og det er bare å beklage. Energinivået har ikke vært på topp de siste ukene, og slikt går fort utover bloggen. Når det først er tegn til energi å spore, er jeg mer oppsatt på å komme meg ut av huset for å treffe mennesker, enn å sette meg til med datamaskinen og fjase. Sorry.

Lavt energinivå betyr ikke nødvendigvis lav selvutviklingsrate. For eksempel har jeg siden sist lært meg å hekle. At jeg ikke har lært det tidligere er meg en gåte, for man trenger vitterlig ingen ingeniørutdannelse for å få til stavhekling. Men, det er rart med det. Jeg innser at dersom jeg hadde hatt færre fordommer mot meg selv, så hadde jeg fått til mye mer her i verden.

Den nyervervede heklekunnskapen har for øvrig mer eller mindre direkte sammenheng med den manglende energien. Den observante har trolig sett at Bustehjemmets besetning er under ekspansjon, og den vordende mor skal ikke ha skrevet på sitt pass at hun ikke forbereder tilskuddets ankomst. Nå er det riktignok mange måter å gjøre akkurat det på, men foreløpig har jeg valgt å gjøre det ved å utvide horisonten med å lære noe nytt.

Etter å ha ropt på elgen både sent og tidlig i flere uker enn jeg selv kan holde telling på, er det liksom godt å føle at man gjør en form for fremgang, selv om man strengt tatt ikke duger til noe som helst. Målet er å hekle 48 lapper som så skal settes sammen til et vognteppe innen midten av oktober.

 Jeg har ikke ord på meg for å fullføre håndarbeidsprosjekter, men selv for meg burde dette være overkommelig. I følge fagfolka er jeg mer eller mindre invalid takket være O Elskede Bekkenløsning, og fremtidsutsiktene er visst ikke særlig lyse de neste noenogtyve ukene skal man tro de som har greie på't. Det skulle jo gi rikelig med anledning til å sitte lenge nok i ro til å klare å fullføre ovennevnte prosjekt.

Nuvel. Nok om elgerop og heklenåler. Jeg registrerer at det har kommet til to nye følgere den siste uken, og hjertelig velkommen skal dere være! I tillegg må jeg også bare få beklage til dere jeg følger; jeg er fryktelig dårlig på å kommentere for tiden, men jeg er innom og leser altså.

1. april var det tilløp til panikk i Busteheimen, men den blondinevitsen tror jeg vi får la ligge til neste gang. Her er det TV-kveld og kvalitetstid med Selmaen på G!

Ha en superduper aften, folkens!