Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




torsdag 6. januar 2011

Om oppdragelse - mislykket sådan

Kan hende er jeg for tiden en hemmafru, men jeg har også en hemma katt. Merk forskjellen som utgjøres av orddelingen. Det har vært harde kår for Dronninga når Bustemannen har hatt ferie. Selv om han påstår at så ikke er tilfelle, mistenker jeg ham for å finne stor tilfredsstillelse i å gjøre livet surt for katta. Som en annen stalker, har han ligget på lur bak et hvert hjørne og bak hver en dør hele jula, bare for å se om han kunne finne noe å sette fingeren på hos dyret. Det har han selvsagt funnet hele tiden. Vi snakker tross alt om Selma her, og hun gjør som hun vil uansett hva husreglene sier.


Nettopp det at Dronninga fritt har fått regjere etter sin vilje, har irritert Bustemannen voldsomt. Meg også for den saks skyld, men jeg lever etter prinsippet om å velge mine kamper, og denne kampen krever mye. Mer enn jeg har å gi. Ikke slik å forstå at jeg godtar at pus gjør som pus selv vil, men jeg innser å ha møtt min overkvinne hva mot, dristighet og intellekt angår. Selma er som disse drittungene i gata som alltid finner på noe hyss, og forsøker du å irettesette dem, svarer de med å rekke tunge. Hadde Selma kunnet snakke, er jeg sikker på at selv Gamle Erik hadde fått bakoversveis av ordbruken. 


I skrivende stund foregår det en hard kamp mellom Selma og matmor. Selma er ute på straff, runde to. Stillingen står 1-0 til Selma. Matmor var i et svakt øyeblikk litt bløthjertet, og lot henne slippe inn. Fem minutter senere ferskes Selma i å chille'n i vinduskarmen i stua atter en gang, og hun røk på ny på trynet ut i snøhavet. Siden har hun slipt klørne på verandadøren ustanselig. Vi snakker vel om et par timers tid. Jeg har ignorert henne så godt det lar seg gjøre, og skrikende gjennom glassdøren har jeg forklart at også katter må ta sine konsekvenser.


Jeg innser at jeg muligens taler for døve ører, og at det er litt fånyttes å forklare en katt hvorfor den ikke får lov til noe. Et nei burde under normale omstendigheter klare seg mer enn nok. Men er det normale omstendigheter i Bustehjemmet da, tror dere? Innimellom tenker jeg at det stakkars dyret faktisk trenger profesjonell hjelp, men ved nærmere ettertanke er det nok bedre å spare de pengene til vi selv klikker i vinkel. Hadde hun bare ikke vært så utspekulert... 


Ta kjøkkenbordet for eksempel. Hun vet at det er forbudt område, men stadig vekk hører vi et lite dump når vi kommer gående mot kjøkkenet, og ut av rommet kommer Selma, uskyldigheten selv. Vi vet at hun vet at vi vet, men det er nå engang slik med dyr at de må straffes mens ugjerningen utføres. Er man for sent ute med den slags, vil dyret etter all sannsynlighet bare bli forvirret og ikke skjønne hva det gjorde galt. Kan hende er Selma unntaket nettopp her, men man skal da ha et liv ved siden av katta også? Bustemannen har brukt halve ferien på å springe etter udyret, men ting er ikke særlig annerledes av den grunn. 


Men hva skal man gjøre, da? Bortsett fra å holde henne unna småbarn og gamle damer? Hun er mer lunefull enn en kvinne som er rammet av PMS i verst tenkelige grad. For ikke selv å blø i hjel, klipper vi klørne hennes med jevne mellomrom. Dette gjør vi selvsagt bare vinterstid, da hun selv har valgt å være innekatt. Og dessuten, hvor lenge kan et matmorhjerte være sint på sin vesle øyensten, når hun kommer hoppende opp i senga om morgenen for å kose litt? Eller når hun kryper sammen i fanget ditt en sen kveldstime, bare for å gi litt kjærlighet? Det går ikke det, vet dere! 


Gatas skrekk, men mammas skatt ♥ 

Og før Dronninga slipper inn igjen, og stillingen settes til 2-0, ønsker jeg følger nummer 102 velkommen. Det er så moro å se at tallet bare stiger og stiger! Og tusen takk for alle de gode, oppmuntrende kommentarene deres. Det er så koselig å få tilbakemeldinger på det man skriver.

Ha en fin dag videre i snøkaoset.

12 kommentarer:

Lena sa...

Fnis - vi har kanskje en noget enklere jobb foran oss? Dog er det strevsomt å ha en liten tass å oppdra igjen...
Heia deg og stå på krava!

sylvia sa...

hei.
ja en katt er en katt, vi har å katt,men utspekulert..?nei..hihihi
elsker disse dyr,
men høre på oss det gidder vi ikke,
herlig historie,
klem fra sylvia

Frøydis sa...

Heisann :-)
Jeg flirer og flirer, hehe..
Katter er stae, sånn er det bare..flotte dyr som jeg endelig ikke er redd for lengre! Skulle være snill en gang mot ei venninne, og passet dette dyret..Den var jo steingalen, den katten! Hver gang jeg så på den, freste den og skøt rygg!!!!!
Matmor mente han bare ville kose!! KOSE?? kyss meg bak, sier jeg...

Ha en flott dag videre, jeg gleder meg allerede til neste innlegg :-))
At ikke du skriver en bok??!!
Klem fra meg

Frihet sa...

Herlig liten pus!!

Shy sa...

Synst du er god dersom du greier å oppdra ein katt. Det går ikkje med vårt dyr iallefall. Rart å sjå kor ulik personleghet kattar kan ha.
Din pus liknar på ein prikk på vår pus, sånn pelsmessig altså :)

Englehagen sa...

Må si jeg kjenner meg igjen,men her er det rasen hund det gjelder.Han jeg har er litt av en prins,snurer mamma`n sin rundt poten som bare det.Nå har jeg gått til innkjøp av fleecepledd sånn at polvotten skal få ligge i sofan når han vil.Har ny sofa og dyret er vant til å være sofa pute fra før. Ikke bortskjemt han nei ? Er noe med blikket til disse dyra,de vet å sjarmere oss for alt det er verdt :)

Trultemor sa...

Eg las eit tips om å lese din blogg, dermed følgde eg linken;)
*Angrar ikkje* Kosar meg her inne, du skriv bra:)
Vi har ei sånn primadonna her i huset og, ho heiter Jessie. Velkjente dump på kjøkenet...nei ho har IKKJE lov å gå på bord og benker.
Klora på møblar er heller ikkje lov, men ei pedagogisk sprøyteflaske med vatn har plukka vekk nokre uvanar undervegs.
Ho har funne seg ein plass i vinduskarmen i karnappen, og det er heilt greit, eg ga meg på den og fjerna heller lysestakar (istadenfor å få dei knust)
Klyppe klør?? Er ikkje det ein risikosport??

Gledar meg til å lesa meir:) (Håpar det er ok at eg har lagt deg inn på bloggrullen min)

Siv sa...

Hei på deg ;)

Klarte å skrive kommentar til deg på mandagsinnlegget ditt jeg...
ta en titt på det da ;)

Hi hi...rotehodet meg :)

Jennys fire vegger sa...

Hihihiiii... Atter et herlig innlegg! Den pusen ser nå skjønn ut da, men det gjør unga mine også. Ikke dermed sagt at de oppfører deg pent. :o)

God helg!
Klem Jenny

Refleksjon på livsvegen sa...

Stilig innlegg no igjen..
Må visst følge deg slik eg klare henge med..

Ha vakker og god helg!

Anette (Hvit Romantikk) sa...

Hei kjære hemmafru ! ♥

Nå sitter jeg og flirer her, hihihi... Du altså, og Selma ikke minst. ;) Syntes jeg liksom ser dere. Du verden så uskyldige de (katter, barn ol) ser ut selvom de til tider er veldig utspekulerte og vrange. Men gud hvor vi elsker dem ! ♥

Jeg var ganske god på rockeringen på mine yngre dager (nå hørtes jeg eldgammel ut) men nå går det heller dårlig. Men dette er jo ikke vondt for kroppen da, hmm... Og når vi er inne på kropp, hvordan går det med ankelen ?

Nå skal jeg kose meg med litt god mat her (chow chow) mmmmmmmm... Om du ikke har smakt det burde du prøve en gang, himmelsk ! ♥ Kan sende deg oppskrift isåfall, for det er flere versjoner av denne retten.

Ha en nydelig kveld videre vennen ! ♥ Setter stor pris på deg og vårt gryende vennskap. :)

Stor klem til deg ♥

Unknown sa...

Rett og slett TAKK for at du e her og at du e du!

Eg glømme alltid heile verden for ei lita stund når eg e her inne hos deg...
Du skrive altså så harligt!
Perfekt.

Eg ler og eg kose meg :o)

Related Posts with Thumbnails