Litt om hverdagsblogging, men mer om betong

Bustebloggen skal liksom være en hverdagsblogg, og skal i så måte omhandle min hverdag. Ingen kan vel si at den ikke handler om min hverdag, men Bustebloggen eksponerer jo ikke hele min eksistens heller. Hverdagen min er langt mer enn Norgesglass, tulipaner og blondineutsagn. Ikke går jeg rundt og er sånn hysterisk festlig hele tiden, og jeg har heller ikke nestekjærlighetstanken lengst fremme i pannebrasken dagen lang. Utrolig, men sant altså! 

Det er spesielt én del av min hverdag jeg ikke har spandert så mye plass på her i Bustebloggen. Det er den delen som opptar størst plass i min hverdag, nemlig studiene. Etter å ha fullført bachelorstudiet i økonomi og administrasjon våren 2009, begynte jeg høsten samme år på en bachelorgrad i ingeniørfag. Nærmere bestemt bygg- og anleggsingeniør. Tulipanene og blondebåndene tatt i betraktning, rekk opp hånda alle som hadde gjettet dét!

Min hverdag er i stor grad konsentrert rundt stålkontstruksjoner, landmåling, geoteknikk, kjemi, fysikk, komplisert matematikk, betong, Norsk Standard og byggteknisk lovverk. Dette opptar langt mer av min tid enn gardiner og blomsterkvaster, uansett hva Bustebloggen gir inntrykk av. Årsaken til nettopp det, er som jeg skrev i mitt forrige innlegg, at "selv om jeg finner betongens eksponeringsklasser uhyre interessant, betviler jeg sterkt at dere er av samme oppfatning." Der tok jeg visstnok feil, for det var faktisk opp til flere som var interessert i dette med betong. I allefall tilsynelatende. Så, av den grunn vies resten av dette innlegget til betong. Concrete. Betoon. En béton. Betonu. Concretas.

Men, hva skal jeg så fortelle dere om betong som dere egentlig bryr dere om å vite? Jeg kan jo selvsagt fortelle dere at betong hovedsakelig består av sement, vann og tilslag (sand og sten). I samme slengen kan jeg jo også nevne at det er vanlig å tilføre betongen ulike tilsetningsstoffer for å gi betongen bestemte egenskaper. Om du for eksempel skal ha betong som er bedre rustet mot frost, kan du tilføre såkalte luftinnførende stoffer, L-stoffer også kjent som. Er det slikt dere lurer på?

Jeg kan også, dersom det skulle være av interesse, fortelle dere at betongen deles inn i såkalte eksponeringsklasser, etter tabell 4.1 som er i overensstemmelse med NS-EN 206-1. Her klassifiseres betongen med bakgrunn i hvilke miljøfaktorer den utsettes for. For eksempel er betong klassifisert i gruppen XC1-4 betong som utsettes for korrosjon fremkalt av karbonatisering. Fundamenter, for eksempel, tilhører eksponeringsklasse XC2.

Videre har man da i tabell NA.4.4N, i overensstemmelse med NS-EN 10080, en oversikt over minstekravet til bestandighetsklasse, avhengig av eksponeringsklasse. Bestandighetsklassen forteller kort fortalt hvilket v/c-tall betongen skal ha. Dette tallet beskriver masseforholdet mellom vann og sement i betongen, og jo høyere v/c-tall, jo løsere er betongmassen.

Synkmålsprøve: v/c-tall på 0.7. Ikke bra.

I betongfag er det også ganske mye regning, da fortrinnsvis på materialfaktorer, slik at man finner bruddgrensetilstander og andre nødvendigheter for at man skal kunne lage sikre betongkonstruksjoner. Herunder type armeringsstål, hvor mye armeringsstål, avstand mellom armeringsstål, også videre.

Dersom det skulle være av interesse, kan jeg gjerne ta et dypere dykk ned i betongfag sammen med dere, men er dere spesielt interesserte vil jeg anbefale boken Betongkonstruksjoner av Sørensen. I følge bokhandleren er denne boka spesielt populær i den italienske mafiaen, som om dere har kontakter, kan dere sikkert få den til en billig penge. Dersom det ikke stormer til minst fire nye følgere etter dette innlegget, er jeg overrasket, men jeg håper uansett at jeg har innfridd ønskene til dere som forleden dag etterspurte litt mer om betong. Dersom det er ønskelig, kan jeg gjerne gi dere en innføring i metalliske materialer og landmålingens frempunkter og byttepunkter også, men det får bli en annen dag. Nå er det søndagskos som gjelder!

Ha en fin søndagskveld!

Bildene er fra betonglab på skolen.