Sinkfarget hjørneskap i Drømmeland

I løpet av året som har gått, har malingsspannet og sprayboksene vært fremme med jevne mellomrom. Stadig har det vært et nytt prosjekt, og resultatene har slettes ikke blitt så ille. Det skal imidlertid sies at jeg ikke har gjort absolutt alt selv. Arbeidsrommet kan ingen ta fra meg æren for, men det seneste prosjektet var det Bustemannen som fikk ansvar for.

I Bustehjemmet har vi en tradisjonsrik kjønnsrollefordeling hva husarbeid angår. Bustemannen pusler ute, jeg pusler inne. Når Bustemannen så befinner seg inne når jeg skal gjøre rent for helgen, blir han bare i veien. Det sier seg jo selv. Forrige helg sendte jeg ham derfor på loftet, sammen med en boks med sinkspray og en lysestake. I iveren etter å få Bustemannen ut av veien, glemte jeg å ta et førbilde, men resultatet ble riktig så bra. Lysestaken brukes til adventslyset, og var opprinnelig messingfarget. Men nå begynner jeg å lure; har det gått for langt?

Vi befant oss i Bergen. Vi, var en god venninne fra Estland, meg selv og en mannsskikkelse som vekslet mellom å være Bustemannen og pappa. Bergen var en flott by, da gatene var fylt av loppemarkeder. Hvor enn du gikk, var det en loppis på fortauskanten. Vår estiske venninne sprang rundt med et målebånd for å se hva hun ville få plass til i kofferten sin, mens jeg vurderte alt med et kritisk blikk. Så plutselig, som en åpenbaring midt i en Bergensk gate, stod det et hjørneskap i flammebjørk rett for øynene på meg. Pussig nok prikk likt det som Bustemannen arvet av en gammel tante tidligere i år, og som nå står i stua her.

Det som så skjedde, var at mannsskikkelsen, som herfra og ut var pappa, ble kommandert til å spraymale hele hjørneskapet. I sinkfarge! Gid, så lekkert, liksom. Men så, plutselig, tok drømmen en dramatisk vending (ja, for det var jo selvsagt en drøm det hele): Pappa ble arrestert! Det var nemlig ikke lov å spraylakkere møbler på åpen gate i Bergen. Tenke seg til! Et helt år måtte pappa sitte i fengsel, men rettsvesenet var ikke slemmere enn at de lot ham fullføre jobben han hadde påbegynt på gata. Sånn for å få tiden til å gå, liksom. Resultatet var jo aldeles grusomt, men jeg kunne da ikke si noe om det heller, for her hadde den stakkars pappa'n min sittet et helt år i fengsel for min skyld. Attpåtil hadde han jo spraymalt hele skapet for meg. Så, rett før jeg våknet, så jeg et redselsfullt bilde av stua vår; med et flott spisestuemøblement i ek, og et sinkfarget hjørneskap!

Ja, hva skal man si? Er det løsemidlene som har begynt å gjøre seg gjeldende? Er det dårlig samvittighet over å sysselsette slaver på loftet? Har kreativiteten over nye prosjektet gått for langt? Er jeg blitt galt? Kan det skyldes feberfantasier? Eller er dette rett og slett helt normalt, tatt interiørinteressen i betraktning? Jeg er usikker på om jeg vil vite svaret...

Her har snøen lavet ned siden i går kveld, og det er virkelig blitt julestemning ute. Inne brenner vi lys og fyrer i ovnen, mens den deilige duften av røkelse fyller rommene. Kreftene rekker fortsatt ikke til stort mer enn ti minutter ad gangen, så jeg ligger for det meste sammenkrøpet på sofaen og koser meg så godt det lar seg gjøre, mens jeg får med meg det meste på TV. Om ikke lenge er det nok en episode av Jul på Månetoppen, og vi venter selvsagt i spenning på om det blir blåtime eller ikke, nå som det er tomt for blåbær. For nei tenk, jeg er ikke mer voksen enn at jeg må ha med meg barne-TV nå i desemberdagene. Hva med deg? Følger du noen adventskalendere på TV?

♥ En fin adventssøndag ønskes deg ♥