Kvelden før kvelden

Desemberdagene går liksom ikke helt som planlagt. Jeg skulle jo publisert drøssevis av søte, harmoniske, stemningsskapende innlegg hver eneste dag, men slik har det ikke blitt. Jeg husker ikke engang sist jeg var innom en annen blogg, men jeg skal forsøke å gjøre det godt i romjulen. Den ser ut til å bli relativt rolig. Selv om dagene mine ikke har strukket helt til den siste tiden, ser jeg at det er mange andre som rekker å være litt aktive i Bloglandia, og det er koselig å titte innom Bustebloggen og se at noen har vært på besøk mens jeg selv har vært borte.

Som et lite apropo, må jeg jo fortelle at min nye venn, selgeren, kom bort til meg i stad når jeg var en snartur innom butikken. Han kunne fortelle at han nesten hadde spist opp alle kakene, og at han var så fornøyd. Vi ønsket hverandre god jul, og jeg håper vi sees igjen på nyåret. Og bare så det er sagt, jeg er ingen helgen altså, selv om jeg gav bort en ekstra julegave i år! Jeg fikk jo så mange hyggelige tilbakemeldinger på mitt forrige innlegg, at jeg ble rent brydd.

Her har julefreden endelig senket seg. Et par småting gjenstår selvsagt, men det er mer i kategorien vanlig husarbeid. Slik som å sette på en vaskemaskin. Eller brette klær. Ting som kan vente, liksom. I går formiddag julet jeg opp huset for hva det var verdt, og i kveld kan vi strengt tatt bare trekke krakken bortåt glaset. Haddet det ikke vært for at den krakken tjente som bord for en urne med trollhassel, selvsagt.

I fjor hadde jeg en real opprydning i julepynten, og når jeg nå fant frem eskene, fant jeg én med påskriften "Fine ting jeg har glemt at jeg har". Spennende, tenkte jeg, og tok av lokket. Og jammen! "Der var den jo! Og den! Næ-æ!" Man glemmer visst, år etter år. Ettersom jeg jo har arvet mammas julepynt også, er det mye av hennes pynt som kommer frem. Den julepynten som jeg husker fra barndommen. Det er litt rart å tenke på at aldri mer skal jeg feire jul med mamma'n min igjen, men hun svirrer nok rundt her et sted, med englevinger på ryggen, og følger med. Det går bra.  

Vi sliter litt med et kaldt hus om dagen. Gradestokken ute har krøpet ned mot tyve kuldegrader opptil flere ganger denne uken, og Selma, stakkar, snudde allerede i entreen vår i går kveld når hun skulle ut å gjøre sitt fornødne. Plutselig var ikke kattedoen så aller verst likevel. At kulden ikke bare var noe vi synset, fikk vi bevist i går når juletreet skulle flyttes inn i stua. Til tross for at det hadde stått på gjesteværelset i nesten et døgn, var det fortsatt snø og is på grenene, som ble til store vanndammer på stuegolvet. Gjesteværelset står riktig nok avstengt fra resten av huset, men dog.

I dag har vi levert siste rest av julegaver, og kvelden skal brukes til ingenting. Med gode filmer på TV skal vi lett få tiden til å gå. Ja, for ikke å glemme Grevinnen og Hovmesteren. Selv om man kan hele sketsjen utenat, så må man liksom se den likevel, for at det skal bli jul. Og nåde den som forsøker å snakke med meg i morra når Askepott skal få sin prins. Aaaah! Sukk!

Og jeg kunne selvsagt fortsatt i det uendelige, for jeg har masse på hjertet, men det får vente til senere. Nå er det sofakos og gløgg som gjelder.

♥♥♥♥♥
Jeg ønsker deg og dine en velsignet julehøytid,

og håper at morgendagen har mye godt å by på.

♥♥♥♥♥

Selv er jeg så nysgjerrig på hva Bustemannen legger under treet, så jeg holder på tørne!

Bustejuleklem fra