Juleminner - slekt følger slekters gang...

Julen for et par år siden, fikk vi en flott julegave. Gaven kom fra min tante og hennes familie, og ble fort et kjært eie. Gaven var en bok litt utenom det vanlige, og i elleve av årets tolv måneder, står den gjemt bort blant alle de andre bøkene i bokhylla. Hver desember får imidlertid boka spille en stor rolle i juleforberedelsene, for vet dere hva slags bok det er? Det er en juleminnebok.

Slik forberedte vi julen … er en av overskriftene i boken, og under følger 31 nummererte linjer. Én for hver dag i desember. Femogtyve sider har samme overskrift.

En annen side ber oss fortelle hvordan vi feiret julen, og boken lurer på hvem vi feiret julaften sammen med, hva vi spiste og hvordan været var. Fikk vi forresten noe fint til jul? Og fikk vi noen julekort? Sendte vi noen selv?

På en tredje side er det gjort rom for at vi kan skryte av julebaksten, og litt lenger ned kan vi fortelle om minner fra året som har gått.

En hel side er satt av til julebilder som kan klistres inn, og en femte side tjener som gjestebok for julens besøk. Der står minner fra nære og kjære, også fra de som ikke lenger er til stede, og det er hyggelig å lese. Minnes.

Det er dessuten en forutseende bok, for den har satt av plass slik at vi kan skrive ned ting som bør huskes til neste desember. Etter endt julefeiring i fjor, ser jeg at det står skrevet at vi ikke skal fylle neste års desember så til randen. Akk ja. Martin Luther King hadde også en drøm…

Det er en hyggelig bok, både å lese i og å skrive i. Det er kjekt å kunne bla tilbake for å se når vi gjorde de ulike juleforberedelsene, som for eksempel når julebaksten var i hus, eller når juletreet ble pyntet (det varierer nemlig litt fra år til år, selv om Bustemannen nekter å gå med på at vi har pyntet treet før lille julaften). Og, det hender stadig vekk at det diskuteres heftig i julens selskapeligheter når snøen egentlig kom i fjor. Vel, i fjor kom den annendag jul.

Det første året vi skrev i boken, var året vi giftet oss. At boken skal skrives ferdig det året vi feirer sølvbryllup (og det må man jo bare ta utgangspunkt i at man en gang skal gjøre), virker nesten helt fjernt, men tenk så hyggelig det skal bli! Og sitte der, mildt tilårskomne, og mimre om det som da vil være gamledager.

Og i disse dager er altså boken fremme igjen, og med sirlig skrift oppdateres den, dag for dag. Det blir nesten som en ekstra kalender. Jeg blir imidlertid litt stresset av at det blir færre og færre ledige linjer igjen å skrive på, på den siden som har overskriften Slik forberedte vi julen 2010.

Men, det blir vel jul i år også?

Boken heter forresten Julens minnebok og er utgitt av Rødskog Art a.s. Norway.