Kjønnsrollefordeling i førjulsstria

Det må være greit å være mann. De slipper liksom så lettvint unna allting.

En hver mannlig Bustebloggleser vil antakelig føle seg fryktelig provosert akkurat nå, med tanke på det helvetet dere utsettes for i forbindelse med PMS, julebordsantrekk og bikinisesong. Ja, for ikke å glemme alle de spørsmålene det forventes at dere svarer riktig på. Uten betenkningstid selvsagt. Eller de svarene vi gir dere, svar som ”det er ingenting”, eller ”det går fint” – dessuten er vi ramme på enstavelser. Jeg skjønner at det ikke er like lett bestandig. Og alle kvinner sitter sikkert nå og bobler over av et utall ”jammen”, for det er nemlig et stort jammen ved hvor vanskelig det faktisk er å være mann. Og jeg tenker selvsagt her på juleforberedelsene som står for døren. Eller strengt tatt inne i gangen.

”Hva skal vi skrive i julebrevet i år?” spurte jeg Bustemannen forleden kveld.

”Æh, vet ikke jeg?” svarte han. Uinteressert.

”Jammen hva har vi opplevd i år da, som folk ikke bryr seg om?”

”Æh, vet ikke jeg? Det er du som kan skrive.”

”Det kan så være, men jeg kan ikke dikte heller. Har vi ikke opplevd noe som helst?” spurte jeg så, litt irritert over hans manglende entusiasme.

”Nei.”

Neivel…

”Har du noen forslag til hva vi skal gi folk i julegaver i år?”

”Nei.”

”Vet du om noe noen trenger, kanskje?”

Innimellom hjelper det å vinkle det hele litt annerledes.

”Nei. Alle har alt.”

”Folk må jo få julegaver likevel, så vi må jo finne på noe?”

”Ja.”

Og så var vi ferdig med den saken, liksom.

Ennå har vi jeg ikke diskutert hvilke julekaker som skal bakes, eller hvem som skal skaffe julenek (her ble det nemlig litt trøbbel i fjor, da vi en dag plutselig kom hjem med fire julenek hver). Hvordan vi skal fordele knapp tid mellom femten juleselskap i romjula er også en verkebyll det ennå ikke er stukket hull på.

Er det så vanskelig å delta? Bare sånn bitte lite grann? Late som man bryr seg, liksom? ”Du er jo så flink til å organisere ting likevel, så da kan jo du ordne med det!” er Bustemannens konklusjon hver gang jeg påpeker hans manglende entusiasme ovenfor juleforberedelsene (og alt annet for den saks skyld). ”Det handler ikke om flink eller ikke flink,” forklarer jeg da, ”det handler om at noen faktisk er nødt til å ta ansvar for at ting skal bli gjort!”

I skrivende stund er det kun fire julegaver som gjenstår, og de må pent vente til siste slutt skal de være i god nok stand når papiret skal rives av. Eksamen får skylda for at alle de andre var i boks allerede før første november. Dessuten er det godt å kunne bruke desemberlønninga til noe annet enn bare gaver også. Når det gjelder årets julebrev, er jeg fortsatt litt i villrede, for hva har vi egentlig opplevd det siste året? Ja, foruten en uke med regn i Danmark, åtte besøk til veterinæren, og at vi etter to og et halvt år i Hymens lenker ennå ikke har kranglet ferdig om hvilket etternavn vi skal ha (for øvrig et tema som er oppe til debatt ukentlig), da. Stoff til nye julegardiner til kjøkkenet ligger klart, og lysestaken til kalenderlyset venter på en dusj med sinkmaling. Julekakene fra i fjor er jeg litt usikker på om har blitt fuglemat eller ikke, men det er kanskje på tide å sjekke?

Én ting er hvertfall sikkert, og det er at det skal bli jul i år også. Med eller uten en engasjert ektemann. Og jeg vet at han kommer til å prissette meg for arbeidet jeg gjør til slutt, for han vet like godt som meg, at uten den vesle, masete kona hans, så hadde det blitt dårlig med jul i heimen. Da hadde gavene blitt kjøpt på Esso julaften, og julepynten hadde begrenset seg til en medtatt girlander fra fjorårets Luciafeiring. Julekakene hadde blitt erstattet av en pose Twist, og julestrømpa hadde vært tom julaftensmorgen.

Kan hende er vi vrange. Kan hende stiller vi mange håpløse spørsmål. Kan hende kan vi ikke alt om hvordan en bilmotor fungerer. Men, vi kan skape stemning, og vi letter dere for mange bekymringer dere ikke visste det var mulig å utsettes for engang. Egentlig burde dere være glade for at vi styrer og steller slik, for uten oss jenter hadde dere hatt en innmari stusselig tilværelse! La meg samtidig få minne dere på det, kjære menn, at om ikke lenge er det jul, og da setter vi pris på et besøk fra nissen vi også. Selv om vi er voksne.

* Hint, hint! *

Tidlig førjulshilsen fra

som verken har funnet frem julenisser eller pyntet juletreet ennå,

men som har funnet frem bilder fra julaften i fjor.

P.S. Har du husket å melde deg på give away?