Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




onsdag 13. oktober 2010

Fantomsmerter og himmelrike

Slik dagene er nå for tiden, ønsker jeg meg langt, langt vekk til en øde øy hvor det bare er meg. Ja, ja, apekattene kan vel også få lov til å bli; de bør jo ikke flytte selv om jeg kommer, men jeg kjenner på et sterkt behov for å være litt alene. Ha litt Bustenelliktid, helt enkelt. Selvdigger som jeg er, elsker jeg mitt eget selskap, og akkurat nå har jeg fått nok av andres selskap for en stund.


Jeg er sliten. Overalt står det noe eller noen og krever en bit av meg, men uheldigvis for meg, er jeg ikke født blekksprut. Dette medfører i sin tur fantomsmerter i seks armer jeg aldri noensinne har hatt!

”Skal vi finne på noe en dag, eller?” Ja, ja, selvfølgelig! Når jeg ikke er på jobb, sover på forelesning, vasker hus, lager mat, er hos dyrlegen eller på korøvelse, når jeg ikke vasker/bretter/stryker tøy, stopper strømper, vanner blomster eller er på do, da kan jeg. Ja, med mindre jeg ikke må handle mat eller betale regninger, da.


I en alder av treogtyve har jeg så smått begynt å telle ned til pensjonsalderen. Litt grovt regnet er det 43 år og fire måneder, eller 15 842 dager (eksklusive feriedager, bevegelige helligdager, lørdager og søndager) om du vil, til jeg fyller 67 og kan gå av med pensjon. Da skal jeg slenge bena på bordet, ta meg et glass vin og bare puste.

Bustemannen og hans kollega bekymrer seg så smått for om de blir nødt til å snekre sine egne rom når de kommer til himmelen (ja, for man må jo ta det som et utgangspunkt at man får ta heisen opp når man en gang skal vandre heden). Etter å ha snekret et langt liv, skulle det ikke forundre dem om Gud hadde ansett dem som dyktige nok til å lage sine egne rom. Jesus var jo også snekker, men det er grenser for hvor mye én mann kan rekke over på et par årtusen mener de, når alle skal ha enerom, tatt den totale folkemengden i betraktning. Personlig er jeg mer opptatt av om det finnes vaskemaskiner, tørre blomster og tomme kasseroller. Let’s hope not. Korøvelser får man vel bare regne med siden det sikkert krever litt øvelse å dale ned i skjul samtidig som man synger, men det er jo strengt tatt bare kos dersom man slipper alt det andre.


Siden evigheten er lang, slipper man sikkert unna all den dårlige samvittigheten fordi man ikke har tid til å besøke alle og enhver hver eneste helg også. Jeg slites i stykker mellom forsømte venner, tilårskommende oldeforeldre og de syke og de svake i familien. I tillegg står det alltids en forelder eller en besteforelder og maser om at nå er det jaggu ti’meg lenge si’a sist!

De siste par dagene har jeg forresten funnet ut at jeg skal bli pensjonist før jeg blir 67. Jeg skal bli eiendomshai. Ja, eller eiendomsabbor da, Bustemannen synes at det å skulle bli eiendomshai er litt vel ambisiøst (og det er sant det, det gjelder å være realistisk). Når jeg om et par år er ferdig utdannet ingeniør, skal jeg ta i bruk det beste fra de to utdannelsene jeg da vil ha skaffet meg (om livet lever og helsa holder), og så skal jeg bli abbor. Fort, men sikkert skal jeg arbeide meg oppover til jeg hvertfall har blitt eiendomsørret, og så skal jeg vurdere førpensjon. Kanskje om 7 921 dager.


Så kan jeg sitte der da, i begynnelsen av førtiårene, og kose meg på denne øde øya og snakke med apekattene. Jeg tviler nemlig på at jeg klarer å realisere drømmen om egen øde øy før jeg har vært eiendomsfisk noen år - de selger neppe denslags for en slikk og ingenting på ebay. Inntil dess får får jeg bare bite tennene sammen og stresse meg videre, med rødsprengte øyer, verkende muskler og et eget tømmermennlag i pannebrasken. 

Jeg vet at hverdagen min ikke er så mye verre enn alle andre sin hverdag, men det har seg nå engang slik at jeg står meg selv nærmest. At naboen også spurter gjennom livet som om fanden var hakk i hel, gjør jo ikke livet mitt mindre stressende - det gjør jo bare at jeg har noen å springe sammen med. Sliten blir jeg jo likevel.

Kjære venner, familie, husdyr, ektemann, skolearbeid, tørre potteblomster og ikke minst kjære bloggvenner: Jeg beklager at jeg ikke alltid er der for dere. Jeg forsøker imidlertid så godt jeg kan, og bedre kan jeg desverre ikke få gjort det. Og til dere som muligens har blitt litt bekymret over alt snakket om Himmelriket her, så har jeg tenkt til å bli godt over 100 år. Jeg skal da for pokker nyte pensjonsisttilværelsen noen år også!

Skulleønskejegvarblekkspruthilsen fra
 
som hilser to nye følgere hjertelig velkommen, og i samme slengen beklager dårlige illustrasjonsfotos til innlegget. Jeg har lett og lett, men fant ingen bilder i arkivet av meg selv, sittende på en øde øy sammen med noen apekatter. Jeg fant imidlertid apekatter. De bor i Kristiansand Dyrepark og ikke på en øde øy.

12 kommentarer:

Gammel stil sa...

Du skriver så BRA!!!:) Rene journalisten vet du:)

Klem:)

Ingamor sa...

Syns vel i grunn mest synd på deg og håper tiden strekker til og at du ikke møter veggen på veien.

Jeg har også vurdert den øya noen dager, men kom fram til at jeg måtte ha jobbet så ille for å få det bra der så er sikkert ikke verdt det. (bygge hus og finne mat.

Elin sa...

Kjempe bra skrevet, men det er da alt du skriver:)

Ønsker deg en fin dag:)

Klem Ea

mammalykkelig sa...

Ikke rart du hadde trivdes på en øde øy alene, blir jo ikke kjedelig i ditt selskap som har så mye tanker om alt vi andre ikke tenker på ;)

Jeg hadde kjedet meg på en øde øy og trives med hektiske dager, masse prosjekter osv, man må bare lære seg å tåle å dytte ting litt foran seg slik at man kan prioritere som man vil og ikke må. Potteplantevanning osv dyttes her i huset og tas igjen i rykk og napp og slik må man finne ut av hva som må gjøres ;)

ha en fin uke videre, ikke slite deg helt ut!!

klem

RoseSommer sa...

Jeg har også fantomsmerter. I hodet.

Fru Andersen sa...

Hihi, shit at du ikke fant bilder av deg selv og apekatter på en øde øy da;-)

Tirsdagskvelden var jeg rett og slett dritsur, " det er jo ikke et sted JEG kan få slappe av her i huset!" skjente og smelte jeg... Var så irritert over tv som sto på i stuen, musikk på loftet og jammen meg et tv til i den andre stuen. Til slutt tok jeg en fredelig tur i dusjen!

Ser ut som om det blir endel dusjing på meg fremover for her er det høstferien og unger med tilhørende pcer, tver, cdspillere og dataspill overalt!

Klemmer!

Anonym sa...

Har bare 189 lønninger igjen jeg... Pappa

Hasigamas mamma sa...

Hoooo, hoooo, jeg blir med på den øde øya... kan bosette meg på den andre siden og lover at jeg ikke skal komme på uanmeldte besøk!!!
Hurrameghei, det skal bli kult!
Klem
Lise

Martilie sa...

Tror dette er tanker som sniker seg inn hos de fleste innimellom :)

Men akk så glad jeg er for peisvarme, vin og stearinglys -og et langt bad.. Øya frister nok for en uke eller to -men jeg måtte ha med meg en god venn :)

Nyt dagene -og drøm om øya ved behov :)

Klem fra Tove

Frihet-Natalie sa...

Phu, finn deg et rolig sted å slapp av!! Nyt og pust.

Jo vi tok med oss hele skogen hjem, å nå er jo problemet.....hvor lagrer man hauger med kongler??!!!
Så fin verson av sangen, en engel du kunne, har ikke hørt den før.

Slapp av!! Klem

Frøydis sa...

Trekk pusten dyyyypt, det går over, merkelig nok...
Og det er lov å være sliten og bare ønske å være borte fra alt og alle, men tror jammen men ikke det ville tatt lange tiden før vi ville savnet alt bråket og maset rundt oss..
Skulle hatt sitt eget lydtette rom som vi kunne trekke oss tilbake til når det røyner på som verst...

Kjenner jeg deg rett er du nok snart på topp igjen!
Trøsteklem sendes gjennom dataen :-)

Klem fra meg

Bergljot sa...

Jeg mener å ha lest litt nedi Bustebloggen et sted at du er sosial og ikke liker å være alene;-)? Er du sikker på at øya er tingen?

Kjenner følelsen av å ikke rekke over alt, av alltid å være på etterskudd. Tror den er utbredt blant damer som liker å være i forkant og ha kontroll - og som har vanskelig for å si nei.

Og det er jo jaggu ikke lett å fire på kravene heller, når haugen av skittentøy vokser, plantene dauer og eksamen står for tur. Håper du får en fin og avslappende helg - og at du får nesa over vannet! Og den der samvittigheten din må du kverke en gang for alle (iallfall den dårlige delen av den).

Related Posts with Thumbnails