Om å være daaame

Så langt tilbake jeg kan huske, har strømpebukser og stillongs vært mine favorittoutfits nummer én innendørs om høsten og vinteren. Så fort jeg kommer hjem etter endt skoledag, sparkes olabuksene vegg-i-mellom, og en av to forannevnte plagg træs på. Deilig! Det eneste problemet, er at jeg har glemt at jeg har blitt voksen. Følgelig tramper jeg rundt omkring og hvor som helst kun iført undertøyet (ja, for det er jo strengt tatt hva det er), uten tanke for at det kanskje ikke sømmer seg for en 23 år gammel pike å tusle rundt i undertøyet – også utendørs.

Rett før helgen hadde vi en håndverker hjemme som skulle gjøre en liten jobb for Bustemannen. Mens han holdt på, kom Bustemannen hjem fra jobb, og de to ble stående å prate. Selv skulle jeg en liten tur i søpla, og tuslet ut. ”Skal du være med å hente materialer?” spurte Bustemannen. ”Ja, gjerne! Jeg bare skal ta på meg bukser først!” svarte jeg, og skjønte ikke med det samme hvorfor de to mennene begynte å le.

Vel fremme på byggevareforretningen, stod jeg og balanserte på toppen av noen verktøykasser mens jeg stablet materialer på biltaket, da jeg plutselig kjente luften tykkes av tung parfyme. ”I alle dager,” spurte jeg Bustemannen, ”har XL-bygg startet parfymeri?” Det hadde han ikke hørt noe om, men plutselig åpenbarte det seg en daaame, nærmere 50 enn 25. Trippende på høye stilettheler, vrikket hun seg mot en ledig kundebehandler, mens det platinablonde håret, som rakk like ned til rumpestumpen, blafret i vinden. Jeg tittet med hevede øyenbryn på Bustemannen, som bare svarte med å riste på hodet. Plutselig dukket old Barbies make opp, men det var så menn ikke Ken. En hardbarka trailersjåfør var det som strøk henne over ryggen, med utgåtte tretofflar og rødrutete fleecejakke. ”Snakker om å finne balansen i et forhold,” hvisket jeg til Bustemannen.

Denne bruden skulle kjøre Scanialastebil fra kirken eller gå.

End of discussion.

Selv er jeg min egen rake motsetning; jeg syns ingenting er kulere enn store gravemaskiner og brummende lastebiler, samtidig som jeg aldri kan få nok av blondebånd og sinkbøtter. Mens jeg på skolen har en hverdag preget av mannfolksnakk og gutteinteresser, kan jeg hjemme sitte og fnise med venninner og gi meg ende over mannfolkas manglende husmorgen. Jeg holder Norsk Ukeblad (som jeg forleden dag skjønte at jeg ikke var i den aldersmessige målgruppen til, da det kom dumpende ned i postkassa sammen med en vareprøve av Tena Lady – med all respekt, men jeg er 23), men snikleser også Bustemannens Vi Menn som befinner seg i bladkurven på do. Og ja, vi leser faktisk på do! Jeg også, ja. Uansett, her om dagen vrengte jeg opp dodøra, mens jeg hylende av latter brølte ”Hør på den her a’!” Bustemannen kom styrtende til for å se om jeg var i ferd med å drukne i doskåla eller noe annet skummelt. ”Hør her!” kommanderte jeg og hikstet frem følgende vits:

En universitetsprofessor har den leie uvanen å starte hver forelesning med en kvinnediskriminerende vits. De kvinnelige studentene blir snart luta lei av dette, og en dag blir de enige om at alle skal forlate auditoriet neste gang, for å lære ham en lekse. Imidlertid får professoren nyss om planen, og legger sin egen. Så da neste forelesning starter, sier han: "Vet dere, jeg har hørt at de har slik mangel på prostituerte i København nå, at de må begynne å skipe dem inn fra utlandet..." På dette punktet reiser alle damene seg og begynner å forlate auditoriumet. "Ikke så fort," roper professoren, "Danmarksbåten går ikke før klokken 17!"

Når vi stod ved kassa og skulle betale, kom også old Barbie for å gjøre opp. Parfymedunsten la seg som et teppe over hele lokalet, og hun stod og flørtet og fjaset med de to mennene bak kassa – altfor gamle for meg, altfor unge for henne. ”Og bla, bla, bla,” hørte vi, før hun plutselig utbrøt: ”Dere mannfolk klarer jo ikke to ting på én gang, mens jeg! Jeg klarer å tygge tyggis og kjøre heis samtidig, jeg!” At Busteekteparet ikke kom seg fort nok ut av butikken, burde være unødvendig å fortelle.

Ha en flott uke – med eller uten multitasking!