Håppåsi... Et møte med en helt!

Jeg har alltid vært veldig glad i språk, og da fortrinnsvis norsk. Det gir meg glede og utfordringer, og er på mange måter en inngangsnøkkel til mang en verden. Språket gjør det mulig å leve seg inn i bøkenes utrolige verden, mange av dem helt ulik min verden. Språket gjør det mulig å leke, og språk gjør det mulig å uttrykke seg.

Språk kan også være en kime til frustrasjon. Ja, for hvor vanskelig kan det egentlig være å si kjøttkake i stedet for scjøttkake? Og når begynte man å utstyre sykler med skjeder? Jeg har riktignok aldri hørt tale om at noen skal kjære et brød, men folk har takket for kyss hjem, uten at jeg har gitt dem så mye som en suss. Nå er det riktignok skriftspråket som vekker mitt engasjement sterkest, men skal jeg først utrede mine synspunkt rundt det norske skriftspråks (ett ord, ingen genitivsapostrof) forfall, kan jeg likegodt skrive en bok (noe jo enkelte av dere maser på at jeg bør gjøre, men det var kanskje ikke en språkbok dere hadde i tankene?). La meg heller kort sammenfatte det slik: Stakkars den læreren som skal undervise mine barn i norsk!

Det finnes ikke mange helter i min vesle verden, men én helt har jeg, og det er Petter Schjerven. Språkentustiasten som virkelig har slått et slag for det norske sprog. Da han for noen år tilbake ledet programmet Typisk Norsk på NRK, fulgte jeg begeistret med. Endelig var det noen som tok norsk språk på alvor! Da han noe senere utgav bok med samme tittel som TV-programmet, var jeg ikke sen om å forkynne for min kjære hva årets juleønske var.

Boken har jeg hatt stor glede av, og også våre estiske venner på norsklinja ved Universitetet i Tartu har funnet den både morsom og lærerik. Vi hadde den med når vi gjesteforeleste i klassen for tre år siden, og den vakte stor begeistring.

Nå har min store helt utkommet med nok en bok, denne gang Nostalgisk Ordbok, og vi var så heldige å være på rett sted til rett tid i Oslo lørdag, da Petter Schjerven hadde boksignering under Bokfestivalen. Vi dumpet inn i et telt akkurat i det Schjerven startet sin underholdende presentasjon av boken, og det var flere enn oss som lo høylydt og nikket gjenkjennende til ord og uttrykk som gåbortbukser, denna kammeraten her, gem, barsk, holdt på å si…

Bustemannen skjønte raskt at det ikke var mulig å stoppe sin kone da hun etter endt presentasjon stilte seg opp i signeringskøen. Denne boka skulle jeg ha, og å få den signert av sjølvaste helten ville jo gjøre lykken komplett!

Så stod vi der da, og det var nok ikke fritt for at Bustemannen muligens følte seg en smule tilsidesatt i det hans kone stod der med stjerner i øya, opprømt over snart å skulle få stå ansikt til ansikt med helten over alle helter (ja, for Asgeir innehar jo liksom sjefstittelen), og så! Så var det min tur, og Petter Schjerven signerte. I min bok. Også smilte han pent til kameraet da jeg ba pent om å få ta et bilde av en mann som virkelig har tatt det norske sprog opp og fram. Gjort en innsats.

Åndsverksloven og den slags tatt i betraktning, befinner jeg meg nok i en aldri så liten gråsone når jeg nå gjengir et par av oppslagsordene fra ordboken, men jeg ser ingen grunn til å la være. Jeg betviler at noen kommer og tar meg for dette, sett i reklameøyemed, men for sikkerhetsskyld er vi nøye med kildehenvisningen:

denna kammeraten her /dena'kameratnhæ:r/

Uttr., denne her. Håndverkerlingo og vaktmestersjargong.

Brukes om alle gjenstander og alt verktøy som inngår i arbeidet.

- Du må få fiksa denna kammeraten her.

- Ok?
- Da tar du bare denna kammeraten her og fester den til den kammeraten der med denna kammeraten her. Det eneste du mangler da, er denna kammeraten her, som du fester til den kammeraten der med samme kammeraten du brukte til  feste den forrige kammeraten med.

- Jaha...

- Håppåsi, har'u tenk å gjørra detta sjæl, eller?

Brukes ofte sammen med håppåsi. Se holdt-på-si (håppåsi).

(Scherjven 2010:56)

Fjomp /fjump/ Subst. -en, -er, -ene,

(av dial. fump, "tykk/stiv/tung/klosset skikkelse") fjollet, veik, tosket person, tufs.

Personkarateristikk med høy grad av schwung. Undervurdert og lite brukt. En glemt perle, rett og slett!

(Schjerven 2010:87)

gå hjem og vogg /goemo'vog/

Interj., (av vogge, "gynge frem og tilbake") jøye meg, nå må du kutte ut. Slutt, ditt nek!

Gå hjem og legg deg; den lille knollen din trenger søvn. Litt nedlatende uttrykk, altså,

som antyder at den andre ikke har tatt poenget og at det kanskje kan henge sammen med umodenhet.

(Shcjerven 2010:130)

Og helt til slutt

bedrøvet /bedrø:vet/

Adj. -e. (av lty. "gjøre grumset", "formørke") sorgfull, skuffet, trist, lei seg.

En av språkets juveler. Et vakkert, stolt og presist ord om en av livets grunnfølelser. Storslått og lavmælt i ett. Mektig natur, mollstemt musikk, høst. Et av disse ordene som ikke har noen fullverdig sidemann eller -kvinne, og altså ikke kan erstatttes med et annet ord. Like fullt er vi i ferd med å skusle det bort med billige erstatninger som trist, lei seg og de engelske sorry og sad. Og med det forsvinner et ord av edleste sort, og språket er en nyanset fattigere. Og det verste av alt - etter denne språklige erosjonen vil ikke folk være bedrøvet lenger. Vi har skuslet bort følelsen som fulgte med ordet. Dét gjør meg selvsagt bedrøvet. Dette er et av språkets fineste ord.

(Schjerven 2010:30)

Med språklig hilsen,