Cherry on Top

Av Jorunn med den koselige bloggen Villa Klaraberg har jeg fått en hyggelig award - Cherry on Top Award. Tusen hjertelig takk! Nå vet jeg det er mange meninger om disse awardene her i Bloglandia, men det er jo ikke til å stikke under en stol at man blir litt smigret når man er så heldig å bli tildelt en.

Det fine med nettopp denne awarden, var at den gav litt rom for ettertanke. Man skal nemlig fortelle om tre ting som ligger en varmt for hjertet, og det er jo da man må begynne å tenke seg om litt da. Det første som falt meg inn var jo at Bustemannen, han holder jeg av, men så kom jeg til å tenke på at han er jo strengt tatt ingen ting (merk: orddelingsfeil kan bli fatale!). Så, hva er det egentlig jeg holder av?

 Røttene mine. Spesielt hjemstedet mitt er viktig for meg, og jeg har alltid en uoppfylt lengsel i meg så lenge jeg ikke er hjemme.

Musikk. Musikk gir meg utløp for følelser, gode som vonde. Gjennom musikk kan jeg finne ro, men også hente energi. Min musikk forteller dessuten, i likhet med røttene mine, noe om hvem jeg er.

Språk. Gjennom språket kan jeg uttrykke meg, oppleve, føle, inspireres, la meg engasjere. Jeg er velsignet med et godt språkøre, hvilket gir meg mulighet til å nyte også andre språk enn mitt eget. Det norske ligger selvsagt mitt hjerte nærmest, men også fransk og estisk er språk jeg prissetter. (Og her kjenner jeg at jeg begynner å bli ille engasjert, så vi stopper der.)

(Jeg innser at heller ikke dette er ting, men er det ting-ting dere vil ha, så kan jeg godt si at mp3-spilleren min, Norgesglass og tannbørsten er viktig for meg.) 

Men var det nok med det da, tror dere?

Neida, også mitt favorittbilde skal vises for offentligheten, og det var her problemene virkelig tårnet seg opp, for hva er egentlig favorittbildet mitt? Vi har mange kategorier å velge fra. Hvorvidt det er mitt ulimate favorittbilde er en annen sak i det det er flere tusen å velge blant, men jeg har endt opp med et bilde som har fått meg til å le igjen og igjen og igjen.

Bildet er av vår alles kjære Selma, tatt like etter en kattevask i våres. Det jeg liker så godt med bildet, er at det har fanget Selmas personlighet så til de grader. Hun er ikke nøvdvendigvis like olm i blikket til alle døgnets tider, men vi ser det til stadighet, og da selvfølgelig når den unge damen ikke får bestemme sjøl. Jeg håper barn en gang vil bli lettere å oppdra enn den egenrådige, vesle pusen vår.

Awarden skal som seg hør og bør sendes videre, og hele fem personer skal motta utmerkelsen:

Fru Andersen - en dame med god fortellerevne

Siv - en dame med masse varme og flotte sitater

Pia - en dame som har såvisst det lille ekstra

Bergjlot - må oppleves (ja, bloggen hennes altså!)

Namaste - en superengasjert dame som har en smittsom iver

Det er frivillig om dere vil ta i mot awarden eller ikke. Og Pia: Jeg vet at du er litt lei alle disse awardene som svirrer rundt som mygg, men akkurat denne kunne jeg ikke la være å sende videre til deg.

So long!