I bokhylla vår, står det en gammel eventyrbok, Alle Barns Eventyr. "Julen 1967. Hilsen tante Olga" står det på den første siden. Ikke ante jeg at vi hadde en tante Olga i familien, men det er mye man ikke vet om sine egne. Ved siden av, i litt mer barnlig skrift, står mammas navn skrevet. Boka er gammel og slitt, og den bærer preg av å ha vært brukt i to generasjoner. Boka har vært "min" så lenge jeg kan huske.
Jeg var heldig og hadde foreldre som hadde tid til å lese for meg på sengekanten hver eneste kveld. Selv om mamma og pappa kanskje ble litt lei nå og da, syns jeg det var en fin avslutning på dagen, og det var en kveldsrutine vi holdt på lenge, enda jeg lærte å lese selv allerede før jeg begynte på skolen. Det var stor variasjon i kveldslektyren, men jeg kan huske spesielt ett eventyr jeg var, og er, veldig glad i. Aller best var det når pappa leste det (husker du, pappa?).
Den bitte lille kona
Det var en gang en bitte liten kone som bodde i en bitte liten landsby. En dag tok den bitte lille kona på seg den bitte lille kysa og ga seg ut på en bitte liten spasertur. Da hun hadde gått et bitte lite stykke, kom hun til et bitte lite torg. Der så hun et bitte lite ben. "Det bitte lille benet vil jeg koke en bitte liten suppe på til den bitte lille middagen min," sa den bitte lille kona til seg selv. Så kjøpte den bitte lille kona det bitte lille benet og tok det med seg hjem til det bitte lille huset sitt.
Da den bitte lille kona kom hjem til det bitte lille huset sitt var hun bitte lite grann trett, så hun la det bitte lille benet fra seg i det bitte lille spiskammeret og gikk opp i det bitte lille soverommet. Da den bitte lille kona hadde sovet en bitte liten stund ble hun vekket av en bitte liten stemme borte fra det bitte lille spiskammeret. "Gi meg benet mitt!" sa den bitte lille stemmen. Den bitte lille kona ble bitte lite grann redd, så hun gjemte det bitte lille hodet sitt under det bitte lilleteppet og sovnet igjen. Da hun hadde sovet en bitte liten stund til, ropte den bitte lille stemmen fra det bitte litte spiskammeret bitte lite grann høyere: "Gi meg benet mitt!"
Den bitte lille kona ble bitte lite grann reddere, så hun gjemte det bitte lille hodet sitt bitte lite grann lenger under det bitte lille teppet. Med da den bitte lille kona hadde sovet en bitte liten stund til, ropte den bitte lille stemmen fra det bitte lille spiskammeret bitte lite grann høyere: "GI MEG BENET MITT!" Den bitte lille kona ble bitte lite grann reddere, men hun stakk det bitte lille hodet fra det bitte lille teppet og ropte så høyt hun kunne med den bitte lille stemmen sin: "TA DET!"
Og her var det alltid at pappa brølte som en løve, mens jeg skvatt og holdt på å le meg fordervet. Hver eneste gang. Og jeg hadde sikkert ledd like ille den dag i dag.
Snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.
Ha en eventyrlig lørdag!
.jpg)
7 kommentarer:
Det er så flott med sånne minner! Tenk så heldige vi er som har dem!
For meg var det "Mitt Skammerater!" (Som noen påsto faktisk het MITT SKATTKAMMER... hørt slikt" og jeg husker enda vers og historier fra de bøkene.... :)
Kos deg med boka di (jeg husker forresten på at vi hadde ei sånn bok da jeg var lita også.... )
Fiiin lørdag!
hei og takk for sist :)
Så koselig med gammel eventyrbok du hadde da du var lita! Eventyr på sengekanten er veldig stas her i huset også og nå har vi begynt med lengre bøker og noen sider hver kveld slik at man kan glede seg til det som skjer videre. Det er populært :)
Du er vel på jobb i dag du da, og dere har vel like grått vær dere også?! Dere får kose dere inne i høstkvelden, det skal vi :)
klem
Det eventyret der tror jeg hadde holdt idag også, gitt. Jeg hadde aldri hørt det. Så jeg vart no skræmt no!
Men forleden fikk jeg en aha-opplevelse i forbindelse med Far til 4-bøkene jeg ELSKET da jeg var sånn 9-10 år. Noe mer morsomt og spennende fantes ikke. Bøkene er blitt tatt godt vare på i bokhylla i tilfelle jeg skulle få anledning til å dele gleden med et barn som liker å bli lest for. Og endelig bød anledningen seg; en fyr på 9 var lutter øre. En stund. Men det som var en lettlest bok for meg selv for 40 år siden var blitt rene W.Sheakspeare! Den var jo på et så gammeldags språk at jeg knapt forsto det helt selv. Og den stakkars 9-åringen hadde vel foretrukket om jeg hadde lest det på engelsk. Så lesingen ble fort avsluttet. Og bøkene er nå på loppemarked. Sukk.
Hei vennen min ! ♥
Veldig koselig med slike gamle barnebøker, og spesielt da den har vært i familien. :) Denne må du spare godt på og lese for dine barn når den tid kommer. ♥
Håper vi får til et bloggtreff med alle jentene før jul, det hadde vært koslelig ! :)
Stor klem fra bitte lille meg *kremt*
Så koselige minner! eg husker godt BITTE LILLE-eventyret :)
Leser for mine barn, eller nå veksler vi på å lese, 7-åringen, 10åringen og jeg. Det er veldig kos avslutning på dagen..
Ha en kos helg!!
Klem fra Tove
Husker det godt ja. Var ikke like morsomt å lese det for deg hver kveld, men er jo veldig koselig å høre nå at det gjorde inntrykk og festet seg.
Har hatt en flott helg i Brussel nå. Går ann å anbefale det.
Klem pappa
When ѕomeone writеs an ρоst he/she keеpѕ the thought οf a user
in his/her brain that how a user can be awaгe of it.
Thus that's why this post is amazing. Thanks!
Also visit my website; http://www.kasandora.com/
Legg inn en kommentar