Knappegleder

Livet er fylt av mange slags gleder, og en av mine små gleder, er knappegleder. Jeg var så heldig å vokse opp i en tid da barn fortsatt tok til takke med sin egen fantasi, og da det ikke skulle så mye til for å sysselsette en liten en.

I kjøkkenskapet til bestemor stod, og står fortsatt, noe av det morsomste jeg visste når jeg var barn (og jeg kan visst fortsatt la meg rive med) - nemlig knappeglasset!

Knappeglasset ble tømt på en spisebrikke før de ble nøye sortert av en liten barnehånd. Deretter ble de lagt i fine mønster, eller også ble de solgt i "knappebutikken".

Knappeglasset til bestemor er fylt av de flotteste skatter. Noen store, noen små. Noen runde, noen firkantede. Noen i plast, noen i metall. Noen med mønster, noen uten.

Nå er jeg stor jente, og har fått mitt eget knappeglass. Jeg har samlet iherdig i mange år, og når vi kjøpte huset her fant vi en metallboks på loftet full av gamle, fine knapper.

Forleden kom oldemor med en pose til meg også; jeg hadde laget et bursdagskort til henne dekorert med knapper når hun fylte 92 i våres, og siden jeg så ut til å kunne ha bruk for den slags, fikk jeg likegodt samlingen hennes også.

Nå fyller knappene mine to norgesglass, et stort og et lite. I dem har jeg nå mine egne skatter som jeg kan kose meg med. Noen store, noen små. Noen runde, noen firkantede. Noen i plast, noen i metall. Noen med mønster, noen uten.