I Bustehjemmet har vi inntatt et nokså tradisjonelt kjønnsrollemønster hva arbeidsoppgaver gjelder. Jeg innehar full herskerett over vaskebøtta og støvsugeren inne, mens Bustemannen pusler med gressklipper og vedforskyning utomhus. Nå for tiden har Bustemannen mer enn nok å henge fingrene i ute, for vi er i gang med å totalrenovere et gammelt bryggerhus som lå på tomta når vi kjøpte huset for tre år siden. Bustemannen er som kjent tømrer av yrke, og er dermed i sitt rette element om dagen. Bustemannen hevder at hans hustru med fordel kunne tatt en mer aktiv del i renoveringen, men jeg insisterer på å redde ekteskapet, og holder meg derfor mest mulig i bakgrunnen. Det har det med å ende i krangler dersom vi står der med hammeren begge to, for jeg ”skjønner jo ingen verdens ting” når jeg blir snakket til.
Tidligere i sommer var det imidlertid en arbeidsoppgave som var så enkel at ”selv mor kunne klare det” helt uten tilsyn, og jeg meldte meg som frivillig hos ”arbeidskontoret”. ”Ja,” lo mannen, ”nå skal vi virkelig se om du er så tøff i høyden som du sier at du er!” Mens Bustemannen lider av høydeskrekk, lider hans kone av mangel på skrupler sådan. ”Takstolene trenger lasker, og for å få på dem må du balansere på sperreføttene. Fra dem er det fire meter rett ned i stenura. Be my guest!” utfordret Bustemannen triumferende. ”Piece of cake” repliserte jeg og fikk tildelt hammer og spiker.
Slik endte jeg altså opp her
mens jeg utførte dette
og tittet ned på dette
Senere, når Bustemannen gikk inspeksjonsrunden, måtte han medgi at han var imponert. Han hadde nok ikke trodd at kona skulle gjennomføre, men jeg minnet ham bare på hvem han egentlig var gift med.
Mens jeg takket og bukket for hans nyvunne respekt for konas snekkerbragder og manglende høydeskrekk, tenkte jeg i mitt stille sinn at det var godt Bustemannen ikke så hvordan jeg bygde meg opp i høyden når jeg tidligere i sommer skulle gjøre om litt i klesskapene. Antakelig hadde jeg fått en lang reprimande om risikoen ved å balansere på toppen av en krakk plassert på en myk madrass – man kan jo falle ned å slå seg helseløs må vite. Og det vet da jeg også, det, men litt gal må da en husmor få lov til å være sånn nå og da?
.jpg)
4 kommentarer:
Du er god i høyden og jeg er god på bunnen.
Bra jobba!
Vi hadde også et gammel uthus med utedo på eiendommen vår, og ettersom taket ikke var tett engang ble det revet ganske snart. Så fulgte vi råd fra en eldre snekker, og delte det i to med en liten (inn)gang midt på: Ett rom er innredet som gjesterom, og det er jo tett og musefritt/frostfritt. Den andre halvparten er uthus med plass for gressklipper, fiskeutstyr osv (som du kanskje så i ryddeinnlegget mitt om uthuset tidligere).
Jeg er veldig fornøyd, og det blir dere også.
*fnis* du er så søøøøøt når du forteller!!
Ikke verst synes jeg;-) Har vaklet med hammer eller malepensel i høyden jeg også til tider, men nå er det ikke snakk om! Får angst og sjelvinger ved å ta rulletrappen opp i andre etasje på butikken, seriøst, skjønner ikke hvorfor jeg har blitt så redd for høyder på mine gamle dager!
Imponert over de tøyposene under her. Så smart! Og så fine som de ble.
Sitter å venter på mannn og eldstejenten som har vært på konsert, men nå blir øyenlokkene sååå tunge her at det er på tide å krype til køys.
Nattaklem!
Dette var imponerende utført arbeide og godt fortalt.
Legg inn en kommentar