”Ola Nordmann, 86 år gammel, reiste altfor tidlig hjem til Jesus.”
”Kari Nordmann, 47 år gammel, døde så altfor tidlig.”
Slik er ofte dødsannonsene som står å lese i avisene. Det er gjennomgående at ingen dør i tide; ingen er gamle nok til å dø. Så jeg lurer litt, jeg, når er man gammel nok til å dø?
”Hvorfor dør barnebarnet mitt på 43, mens jeg på 91 får leve?” var oldemors spørsmål til meg i fjor våres når mamma døde. Det var et vanskelig spørsmål å svare på, men ”Vår Herres veier er uransakelige” ble vel mer eller mindre konklusjonen.
Forleden dag var det en gammel dame innom bakeriet, hun skulle kjøpe en kake og forklarte lenge og vel om hvor viktig det var at kaken var ”skikkelig”. Hun skulle ha den med på besøk til noen eldre damer, og ”de er jo så nøye på det” som hun betrodde meg. Selv var hun rundt de åtti, og det krevde litt disiplin ikke å sprute ut i latter. For meg er eldre mennesker, mennesker sånn omtrent i alderen 80 +. For en på 80, hva er eldre mennesker? 90? 100? Det henger jo ikke helt på grep? Jeg omtaler jo ikke 40-åringer som eldre mennesker. Hvor går grensa liksom?
I all tid har jeg forsøkt å fornekte at besteforeldrene mine er gamle. I stedet har jeg konsekvent omtalt dem som overvoksne. Følgelig får man denne livsløpsanalysen for et menneske:
Som det fremgår av figuren vist over, går det bare nedover. Jeg er litt usikker på hvordan man skal fordele alder i denne analysen, alt er jo så relativt, men sett at vi for enkelhetens skyld forutsetter en levealder på 100 år, ser jeg for meg følgende (med alder i parentes):
Det er tillatt å være uenig i mine antakelser,
så jeg åpner for debatt i kommentarfeltet under.
så jeg åpner for debatt i kommentarfeltet under.
Uansett, jo eldre jeg blir, jo mer filosofisk (les: desperat) blir jeg i forhold til dette med alder. Dette er nok ganske foruroligende med tanke på min, sett i den store sammenhengen, lave alder, men jeg innser at jeg hvertfall ikke ynges ettersom tiden går. Jeg skal faktisk være voksen resten av livet, og det skremmer livsshiten ut av meg. Vi går hele barndommen og venter på at vi skal bli gamle nok til ”å bestemme sjøl”, og når vi endelig blir gamle nok til ”å bestemme sjøl” så vil vi gjerne at noen andre skal bestemme for oss. Det var plutselig ikke så ille å være liten likevel. Selv syns jeg egentlig aldri at det var så ille å være liten, og innser at jeg nok ikke er så stor nå heller, til tross for at jeg er gift, har eget hus og egen bil. Forleden kveld var det et skrekkelig tordenvær, og den som ble helt på gråten og krøp inn i armkroken til sin kjære og dro dyna langt over hodet – det var meg. Enda godt at jeg ikke var hjemme alene denne gangen. Forrige uke brygget det nemlig også opp til uvær; da sendte jeg melding til naboen og spurte pent om hun kunne passe på meg om det ble for ille. Digresjon.
Vil man noen gang akseptere at man eldes? Vil det noen gang bli greit at man ikke lenger kan ikle seg det samme som man kunne da man var 15? Er det noen som syns at egne rynker er helt topp? Er det noen som er stolte av grevinneheng og kalkunhalser? Finnes det noen som ikke bruker ”alder er bare ett tall”, ”jeg føler meg ikke en dag over 18” eller ”så lenge man er ung til sinns”
som dekkhistorier for det faktum at man faktisk eldes?
Eller for å si det på en annen måte: Finnes det håp? Kan vi overleve livet liksom?
som dekkhistorier for det faktum at man faktisk eldes?
Eller for å si det på en annen måte: Finnes det håp? Kan vi overleve livet liksom?
(Før du som skulle slumpe til å være eldre enn meg, farer opp i provokasjon,
les om min alderskrise. Kanskje blir sammenhengen klarere.)
Med vennlig hilsen en aldersdesperat
med uhorvelig mange spørsmål om livet
.jpg)
13 kommentarer:
jeg kan gjerne sitere Nemi: man er gammel når man er 20 år eldre enn meg, uansett hvor gammel jeg er:)
ellers så har du glemt de to ulne begrepene 'middelaldrende' og 'godt voksen'.
ellers så tror jeg at siden man stort sett omgås med folk på samme alder som en selv så blir man liksom aldri gammel, sånn relativt sett:)
hilsen frisøren
Dette var et stort tema som egentlig trenger et stort svar. Da jeg var 15 var de på 30 gamle. Jeg innser at min far nok er gammel når han nærmer seg 81, men det er også en ubehagelig tanke.
Jeg ser bedre på bilder enn i speilet at jeg ser eldre ut enn for 20 år siden. Og ja, jeg føler også, om ikke eldre, så hvertfall mer erfaren. Jeg tilhører din kategori Overvoksen og er nok ikke helt fornøyd med tittelen. Skal tenke på saken. Kanskje bør den deles over/under 62? Gammelkategorien synes jeg treffer. Veldig gammel ville nok bedre enn Fossil.
Liker temaene dine.
Jeg skulle ha vært innom hos deg for lenge siden, men i dag skal jeg få lagt meg som følger og ha deg på blogglisten min.
Ifølge din inndeling i aldersgrupper og betegnelser på disse, havner jeg blant de overvoksne. Det er faktisk helt ok.
Rynker og en litt mindre sveisen kropp volder meg ikke problemer. Jeg husker en onkel sa at hvis man vil leve, så får man finne seg i å bli gammel.
Det finnes mye flott en godt voksen kan bruke av fine klær og stæsj i tillegg, og det er faktisk heller ikke den generasjonskløften det var da jeg vokste opp. Nå for tiden omgås aldersgruppene hverandre, og det er klart at dette gjør at det å tenke i alder ikke blir noen stor sak.
Det er noe som heter å eldes med verdighet, og det synes jeg er kloke ord.
Klem fra Astrid
Å bustenellik. Dette var et fint innlegg! Men jeg har ikke tid til å kommentere akkurat nå... Har Momo på besøk, som har tatt de små på trilletur - og da må jeg løøøøpe ned i kjelleren for å jobbe litt med småkjoler. Ville bare du skulle vite at jeg har lest - og kost meg. Så skal jeg tenke ut en fornuftig kommentar mens jeg syr.
Middelaldrende er nok mer spiselig kategori enn overvoksen. Å eldre eller pensjonist er nok bedre enn gammel.
Hvem som havner i de forskjellige kategoriene blir ofte sett ut i fra eget ståsted.
For eksempel ser jeg ikke på mine foreldre som gamle selv om de havner i kategorien overvoksen. Å i og med at jeg ofte er i kontakt med mennesker i kategorien overvoksen, og gammel, så gjør også at jeg definerer de annerledes. For meg er ikke 67 åring gammel. En annen ting som også spiller inn er nok hvor livlig og oppegående de eldre er. Du kan være 57 å knapt greier å gå opp trappene på grunn av sykdom, mens noen på 90 fortsatt raser rundt som de skulle vært 70.
Men selv om vi alle blir eldre for hvert år som går. Å innser at vi må ta vårt voksne ansvar og konsekvensene av våres valg, så må vi vel kanskje bruke "alternativet er verre" som dekkhistorie for å komme oss videre.
Hans M
("Profesjonell" bloggleser og kommentator) ;-)
Det er fine tanker dere deler :-) Blir så glad når jeg ser at det jeg skriver engasjerer!
Og Hans M: Du gjør en fantastisk jobb som profesjonell, kan du ta Bustemannen i kurs stakkars? Han får jo ikke med seg noe i livet til kona lengre, haha.
Jeg ser at dere diskuterer litt på betegnelsene, og det er overvoksen det er mest "uenighet" rundt. Bestemors Hage: Det er godt mulig at vi kan flytte litt på grensene for overvoksen, hehe. Jeg syns imidlertid overvoksen er en bedre betegnelse enn middelaldrende. Middelaldrende hørs i mine ører depressivt ut, men det er nok øret som hører ;-)
Jeg er veldig enig i at det er svært individuelt hvilken kategori man går innunder. Erfaringer og personlighet spiller en stor rolle. Det kan være stor forskjell på to femtiåringer, og det kan det jammen være på to tyveåringer også. Personlig tror jeg at jeg har en spennvidde på seks til førti år noen ganger :-) Alt avhengig av situasjon, dagsform, omgangskrets, osv.
Generasjonskløften har nok helt klart blitt mindre de siste årene, og det er en positiv ting, både for de unge og de litt eldre :-)
Mange gode tanker folkens; lærerikt og tankevekkende :-)
Og Smykkas: Velkommen skal du være :-)
Busteklem
Du er klok, og ung! ;)
Hmm. jeg synes det var litt stort spenn på den voksen-kategorien....Utrolig forskjell på en på 31 og 50...men på en annen side, det kan være stor forskjell når man er 70 kontra 80 også. Dette med alder henger i hop med hvor man er i livet. En gift 23 åring med hus, bil, bikkje og to barn kan være langt mer voksen enn en 40-åring som fortsatt er singel og lever det samme livet som da hun/han var 20. Jeg er 39 nå og det er nok bare de siste par åra at jeg har skjønt at jeg er voksen...Da jeg var 20 var selvfølgelig folk på 39 overmodne...Dette kunne vi diskutert lenge..
Du har ikke tenkt å snu den pila di da? Fra man blir født, blir det jo egentlig bare bedre og bedre. Man lærer nye ting, får lov til mer og mer, og når man da er 90år og fortsatt føler seg ung, så er det fordi man fortsatt husker mye og vil lære mer! Og det er ingen som hindrer enn i å være barnslig. Jeg er 21 år og aker på akebrett om vinteren. Sykler i gata på sommer`n Løper ut i blomsterenger og lager blomsterkranser, og kan faktisk finne på sette meg ned og tegne helt uten mål og mening. Og bare så det er sagt. Jeg har ingen egne barn å skylde på min barnslighet. Jeg er bare sånn!
Å, dette var et tankevekkende tema Bustenellik!- og stoooort.
Vi kommenterer vel etter egen erfaring. Jeg har aldti vært opptatt av alder. Ingen 10-år jeg har rundet har ført meg inn i noen kriselignende tilstand. Kanskje er årsaken at min far var 25 år eldre enn min mor, og at jeg aldri syntes han var gammel. Da han rundet de 80 innså jeg at det var en faretruende høy alder og at han kanskje kunne dø. Det føltes skremmende. Da vår nabo på 83- og nyforlovet med gamlekjæresten, erklærte at livet ble deiligere jo lenger en levde så ble jeg oppmuntret,...selv om min mor kaldte henne ei gammel tullehøne.
Er ikkje så bekymra for åra og alder som kjem....berre ein får vere frisk.
Rakk ikke svare deg igår, vi har en leggekrise på gang og det er slitsomt! Vil lissom at baby skal legge seg kl syv og at jeg skal få et par timer for meg sjøl, før jeg skal legge meg... men det vil ikke baby...men men..
Jeg syns innlegget ditt var bra jeg, som alltid;) Tror ikke jeg misforstp, men var kanskje ikke helt enig. Det skapte debatt hvertfall, utifra kommentarene vi fikk:) Annette har lagd et lykkeinnlegg også, så dette var jo litt moro:)
Og alder ja...ikke lett å definere i det hele tatt.. men ser du har glemt BABY i rangeringen din.. man hopper vel ikke rett fra spedbarn til barn?;)
Skremmer meg at jeg er voksen resten av livet også...barn har litt mindre bekymringer.
Ha en flott kveld videre:)
Klem
Evig ung og gammel, ja... Min oldemor var ung. Hun var ung da hun døde 95 år og 11 mnd gammel. Jeg mener at alder er en tilstand - i tillegg til et tall på et ark. Noen 20-åringer er veldig voksne og ansvarlige og gjemmer vekk filttøflene når studiekameratene kommer på besøk, mens andre 20-åringer er... Ja, laaaangtifra voksne.
Min oldemors mentale alder var ikke høy. Hun var vel voksen, tenker jeg. Min mormor spurte stadig om hun skulle kjøre henne bort på eldresenteret sånn at hun kunne "treffe andre på samme alder", som min mormor så fint sa... Men nei.. Da fnøs min oldemor og sa at "nei, det er jo bare gamlinger der, jo!" Og det til tross for at hennes papiralder kanskje var den høyeste ;)
Så jo, jeg mener at alder er en tilstand, og jeg håper virkelig at jeg aldri blir gammel. ;) Jeg vil være som oldemor, jeg! :D
Ha en god natt - og fortsatt god sommer :)
Legg inn en kommentar