Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




tirsdag 20. juli 2010

Om å ta seg tid til kos

I vår moderne tid, er det mye kommunikasjon som befinner seg på ”hei/hadet”-nivå. Vi har det altfor travelt til noe annet. Alt skulle skjedd for fem minutter siden, og allerhelst i går. Antall stresshormoner i en gjennomsnittelig kropp er så høyt, at det nesten er utrolig at vi ikke blir syke. Eller, det er vel nettopp det mange blir, i det de møter den berømte veggen. Mon tro hvor i alle dager det uttrykket kommer fra, forresten? ”Å møte veggen” er jo ikke særlig beskrivende for den sitasjonen som oppstår når man blir utbrent? ”Å forbli i senga” måtte da være langt mer passende, men det kan muligens misforstås.

Nå var det riktignok ikke utbrenthet som lå meg på hjertet i dag. Snarere var det hva som kan gjøres for ikke å gå på denne veggen som tydeligvis er plassert midt i syninga. Selv har jeg ikke noe fasitsvar, og jeg er sikker på at folk var like slitne før som nå. Jeg mener imidlertid å se en viss forskjell på min egen (og også mine foreldres) generasjon, og mine besteforeldres generasjon. Mens vi yngre bare stresser av gårde, puster og peser, så setter de eldre seg ned med et kakestykke og en kaffikopp. De sitter ikke nødvendigvis og drikker kaffe i flere timer, kanskje er det bare noen minutter, men de tar seg nå tid til dette pusterommet i hverdagen. Litt kos.


Hva ville skjedd om vi alle hadde tatt oss tid til disse få minuttene i løpet av en hektisk hverdag? Lagt det inn i timeplanen som en rutine på lik linje med å vanne blomster (dårlig eksempel når jeg tenker meg om), rydde av middagsbordet, sette på en vaskemaskin. Ville vi fått dårligere tid av det? Ti minutter er selvsagt ti minutter, men hadde det veltet hele ukeplanen?

Jeg spurte forleden etter gjødsel – er kaffekos gjødsel? Er det en sjanse for at flere ekteskap hadde holdt dersom folk hadde drukket mer kaffe? Dersom mennesker under samme tak tok seg noen minutter sammen i løpet av dagen, bare for å snakke om vær og vind eller hva som måtte oppta en?


Det er fristende å si at dersom jeg bare hadde hatt tid, skulle jeg utført et eksperiment, men det er vel kanskje nettopp der feilen ligger; vi prioriterer ikke kosen. I vår hektiske hverdag tar kosen altfor lang tid, og vi ser den bare som en heftelse på vei til toppen av ett eller annet. Men, det er jo ikke nødvendigvis målet som er det beste med en reise? Innimellom hender det jo at veien dit er vel så bra.

Busteklem fra en

som har nokså mye å gjøre om dagen,
og derfor forsømmer Bustebloggen litt

8 kommentarer:

mammalykkelig sa...

Hei :)

Kaffekos er viktig :) vi prøver å bli litt flinkere til å ikke spise is eller åpne kjekspakker når kaffen kommer i koppen etter middagen. Men hver dag er det kaffe etter middag ;) Og middagen er selvsagt vikitg, her samles alle sammen og vi skravler om alt og ingenting :)

Jeg tror nok tidsklemma tar mange, vi har tenkt at vi heller vil klare oss med mindre penger, jobbe mindre og heller ha mer tid til å holde tidsklemma unna :) Men nå er jo jeg mye hjemme da så er jo "heldig" sånn sett, selvom det er dager jeg er så sliten og vond at klesvaskeposen sikkert veier ett tonn og oppvaskkluten gjør vondt i hånda ;)

håper dere koste dere på bryllupstur i går :)

klem

RoseSommer sa...

Noen er flinke til å ta seg pauser og slapper virkelig av når de har en. Bl.a. jeg tar pauser, men stresser meg opp med alt jeg skal gjøre etterpå...
Hørt dette sitatet?:

Menn arbeider for å nå et mål. Kvinner for å avverge katastrofe.

bestemorshage sa...

Mannen og jeg spiser middag sammen hver dag (nesten). Vi kommer ofte hjem på forskjellig tid, men venter på hverandre.
Det er litt kos i det og et glass rødvin.

Elisabeth, innerst i veien sa...

Kakekos virker som et godt gjødselsråd for menneskelige forhold. ☺ Liker forresten ikke helt det "utbrent". Hva er gæærnt med å være "veldig, veldig sliten" eller "utmatta"? Jeg tenker man må ha vært påtent for å bli utbrent...

Trine Lise sa...

Så flott skrevet :) Jerg tror nok det at flere forhold hadde holdt, hvia man bare firer litt på kravene.

Jeg og mannen er forsåvidt ganske flinke til å slappe av i mellom slagene. Og det velter faktisk ikke timeplanen i det hele tatt ;)

Lykkeliten sa...

Så sant, så sant=)
Er glad vi fremdeles har tid til å prioritere små "pauser" til kos og inngenting.... Her spiser vi alltid middag sammen, og det håper jeg vi klarer å holde på noen år til;))) Ikke sikkert alt blir like lett når jeg skal tilbake til jobb, og ungene blir større!

Ha en super dag!

Snuskebassa sa...

Så sant! Og nå ble jeg kjempekjesken på kake!!
Kos deg masse!

Hans M sa...

Folk var nok like slitene før som nå, men på en annen måte. Mens vi i dag blir mentalt slitne, av å tenke på alt som skal gjøres og skulle vært gjort, ble man i tidligere tider fysisk slitne. Da jobbet man praktisk, å trengte 5 minutter til å slappe av på.

Selv om vi sikkert har blitt flinkere til å se at det er viktig med pauser i hverdagen blir dette også ett stressmoment om vi ikke oppnår å presse inn denne slappe av pausen. Som man rett og slett stresser bort. Kvaliteten på disse pausene er viktige å jeg håper vi snart får disse kvalitetspausene, isteden for å planlegge de ihjel.

Som "Elisabeth inners i veien" sprø. Hva er gæærnt med å være "veldig, veldig sliten" eller "utmatta"? Det er nok positivt om dette skyldes fysiske anstrengesler, f eks etter en god treningstur, men jeg tror nok ikke det er like positivt om det skyldes en mental utslitthet.

Men jeg stemmer helt klart for mer kaffe og kake, og små hyggelige stunder i hverdagen.

Hans M
(Profesjonell bloggleser og komentator) ;-)

Related Posts with Thumbnails