Hverdagstitt

Jeg liker å tro at sommerferien er den tiden på året da jeg skal få gjort alt jeg ikke rekker ellers. Da skal lange, varme sommerkvelder nytes i selskap med gode venner, huset skal være skinnende rent til enhver tid, jeg skal la meg stekes i sola mens jeg leser en bok... Nå går det mot slutten av juli og jeg er like blek, lista over venner og bekjente som skal besøkes er like lang, og huset er slettes ikke egnet for utstilling.

Ute regner det, og inne er det også nokså trist og grått. Skittentøysdunken knekker snart sammen under tyngden av klær som higer etter en runde i vaskemaskinen, og i gangen ligger en bunke med gamle aviser som skulle vært i dunken for lengst. Energien er som blåst ut av kroppen, og det blir liksom ikke greie på noe som helst om dagen. Samvittigheten gnager for alle "should have, could have, would have", og den manglende sommerfølelsen gjør meg litt frustrert.

Samvittigheten gnanger også for Bustebloggen. Den har blitt litt forsømt den siste tiden, men jeg trøster meg med at det er flere som har senket produktiviteten i Blogglandia i sommer. Til tross for at energinivået ikke er på topp om dagen, er dagene nokså fullpakket av diverse gjøren og laden, og det blir lite tid til å sitte ved datamaskinen. Egentlig er det litt deilig å kjenne at man ikke er så avhengig som man trodde. 

På mandag kunne Bustemannen og jeg feire bomullsbryllup etter å ha vært gift i to år. Hele ettermiddagen og kvelden gjorde vi noe vi nesten aldri tar oss tid til, nemlig å være sammen. Det var planlagt en tur med Strömstad/Sandefjord-fergen, men da Bustemannen ikke var helt i slaget og vinden økte i takt med svettetoktene hans, ble vi hjemme. I stedet gikk vi på gresk restaurant og nøt et godt måltid sammen. 

Bustemannen viste seg fra sin gavmilde side, og jeg mottok en bukett med syv, vakre, røde langstilkede roser i tillegg til to billetter til John Cleese-show i Oslo i september. Høsten kan bare komme! Selv var jeg ikke fullt så gavmild, men jeg overrasket med en sjokoladekake slik vi hadde som bryllupskake. Bustemannen ønsket seg helt enkelt ingenting annet enn å få beholde pengene sine (?), så det ble med det.

So, what else is new? Selma har knerta enda en spurv (eller det vil si... Selma fanget, Bustemannen knerta), herr og fru marsvin (også kjent som Truls og Martha) lever livets glade dager med tomater til både hverdag og fest, Soodus er på oppfetningskur, mens Selma er på slanker'n.

 Jeg prøver å fortrenge tanken på melkesjokolade (som jeg ikke har spist på over tre uker!) og har fått teket på vaffelsøm, mens Bustemannen surrer med sitt.

Joda, livet går sin vante gang her i Bustehjemmet. Og godt er det.