Oj, oj, oj! Se der, ja! Søndagskveld! Redan!
"Oj, oj, oj! Gamlehjemmet, ja! Også jeg som akkurat har flyttet hjemmefra."
Fortsetter livet i dette tempoet, er det vel bare å bestille gamlehjemsplass allerede. Til seg selv.
Får håpe Lotte-modellen er standard innen den tid da,
så kan vi hvertfall ha det litt gøy når det først blir så galt.
Jeg tror det er viktig med god kondis for å kunne leve. Også må man kunne klokka. Det går så fort alt sammen; vi må løpe fra sted til sted, og for å rekke å oppleve de tingene som er selve livet, må vi passe tida. Slik at vi er på rett sted til rett tid. Det er kjedelig å gå glipp av livet bare fordi man ikke kan løpe fort nok, eller fordi man ikke lærte seg klokka.
Jeg går nok glipp av mye, for jeg eier ikke kondis.
Klokka ligger dessuten alltid i pennalet. Nå er det jo sommer, og da trenger jeg jo ikke pennalet.
Men livet kan jo ikke stoppe bare fordi det er sommer?
Det hadde forresten vært fint om man kunne sette livet litt på hold noen ganger. Bare sånn at man fikk med seg alt som skjedde. Rakk å fordøye. Nyte. Være lenge nok på et sted i livet til at man rakk å sette pris på akkurat den tiden.
Når vi var barn var vi opptatt av å bli ungdom. Når vi var ungdom skulle vi bli voksne. Helst i går.
Når vi nå endelig har blitt voksne, skulle vi helst vært ungdom, og kanskje aller helst barn.
Hele livet bruker vi stort sett på å ønske oss frem eller tilbake i tid.
Jo eldre man blir, jo oftere vil man tilbake i tid. Selv har jeg allerede begynt å frykte alderdommen.
Eller, det vil si, jeg har begynt å frykte rynker! Også jeg da, som ikke finnes forfengelig! Plutselig har jeg fått skrekken for å se meg selv i speilet - om førti år!
Snakker om å ta sorgene på forskudd. Og det får man jo rynker av.
Og mens jeg har filosofert over den tidsklemma livet er, i ekte Odd Børretzen-stil, så har jeg helt glemt hva jeg egentlig skulle fortelle om. Ja, ja. Bildene er forøvrig tatt av Bustemannen.
Spør ikke om hans kunstneriske hensikter - selv har jeg ikke turt å spørre.
Etter fotografienes kvalitet å dømme, er det flere som har det litt travelt, og dagens moral er tydeligvis
"Kan du ikke gjøre det mens du løper - don't!"
.jpg)
7 kommentarer:
Ikke lett å alltid skulle være i full fart nei ;) men også merkelig hvor fort ukene og mnd flyr!!
Godt jeg klarte å finne ett brukanes navn da :) Og alt du får med deg ;) ja, den bloggen skal liksom fylles av kjoler og sånn etterhvert ;)
vi får prøve å finne ut av hvilke stoff vi skal bestille :)
klem
Så sant som det er sagt!
Det ligger noe til deg (og mange andre...) hos meg:)
Du skriver så bra!
Er så enig med deg vennen, skulle virkelig ønske at man kunne stoppe tiden litt slik at man kunne fordøye og nyte mer ! ♥ Ukene går så altfor fort, er rett og slett skummelt ! :( Våkner opp i "morgen" og barna har allerede flyttet ut. Tiden flyr fort når man blir eldre, men enda fortere når når man har barn.
Nattaklem Anette ♥
Gud, nå virket jeg veldig gammel du ! ;)
For å være litt vanskelig vil jeg først pressisere at det heter sykehjemsplass.
Det er lov å søke fra man er 18 år, rullator har ingen aldersgrense, å jeg tror at den til og med kan benyttes i fylla, uten at man kan miste sertifikatet. Problemet er nok at sykehjemsplass er noe man ikke får innvilget før man er døende, eller alt for syk til å nyte de siste årene av livet.
Ironisk nok er det klokken man løper etter, som kan ta mye av skylden for at vi løper gjennom livet, uten å stoppe opp å nyte det.
Det er nok bare å innse det at 365 dager ikke er like lange som de var når man var barn. Å at ungdomstiden, til tross for alle gleder og sorger, hverken blir lengre eller kortere selv om man skulle ønske det.
Selv om statistisk sett 1/3 av livet ligger bak meg, så får jeg bare prøve å utnytte de 2/3 jeg statistisk sett har igjen.
Fokuserer vi på å følge klokka, eller å bremse tiden, bruker vi mye energi, som vi kunne brukt på å nyte den tiden vi har. Så får vi heller innse at det vi ikke rakk i dag, enten ikke er så viktig å gjøre, eller at det eller får ta litt av tiden vår en annen dag.
Hans M :-)
"Ho skriv som ein præst" sa min far en gang til min mor, da jeg sendte noen ord hjem. Kanskje jeg trengte penger?
Jeg sender komplimentet videre til deg.
Jeg har fått maaaange rynker, men bryr meg lite om dem, selv om jer er forfengelig (har jo spenol)
Plass på " Alders hvile" bekymrer meg ikke, det er nok de ferreste som får eget rom der, når den tid kommer.
Legg inn en kommentar