Å krig å fred å sånn

For en tid tilbake vandret det rundt omkring her i Blogglandia en award som utfordret oss til å nevne syv ting vi ønsket oss. Madame Mim var en av de heldige prisvinnerne, og hun sa noe som fikk meg til å tenke litt, for hun mente det hadde vært lettere å finne syv ting å være takknemmelig for.

Husker vi på å være takknemmelige, eller er vi rett og slett bare opptatt av alt vi ikke har? Det påstås jo at én fugl i hånden er bedre enn ti på taket. Selv har vi for ikke lenge siden hatt én i stua. Er vi mennesker, eller kanskje rettere sagt vi bortskjemte nordmenn, mer opptatt av de fuglene på taket enn den i stua? Jeg mener den i hånden?

Mye vil ha mer, er det jo noe som heter, og det er jo utvilsomt noe i det utsagnet? Vi blir liksom aldri helt fornøyde med det vi har. I hvertfall gjør ikke jeg det, og jeg betviler at jeg er et særtilfelle. Det er bare å innrømme først som sist: Jeg er en materialist. Jeg forsøker å benekte det så langt det lar seg gjøre, men når alt kommer til alt, er det jo nettopp det jeg er. En materialist. Og jeg tar det så altfor ofte som en selvfølge, alt jeg eier og har. 

I likhet med mange av mine medbloggere, er også jeg svært opptatt av interiør. Alt skal helst være hvitt og lyst og landlig. Hvorfor? Én ting er at det er en fin stil som passer meg, men det er jo ikke til å stikke under en stol at jeg lar meg påvirke. Jeg lar meg påvirke av interiørblogger, interiørmagasiner, interiørbutikker. Og bestemors kjøkken. Men, når man først har fått for seg hvordan man vil ha det, så gir man seg liksom ikke før man har det som man vil ha det. Koste hva det koste vil. Her tenker jeg ikke nødvendigvis på kostnader i rene kroner og ører, men også i tid og leting. Jeg er heldig og har tilnærmet fri tilgang på både norgesglass og gamle blonder - det koster meg ingenting. Likevel, det er jo uansett hvordan man vrir og vender på det ting? Det er jo fint med gjenbruk og alt det der, men det er jo fortsatt ting som jeg velger å drasse i hus som Bustemannen kaller det ("Noen ganger tror jeg dere jenter bare kjøper en ting for å ta et bilde av den og poste den på bloggen deres!!!" Sitat: Oppgitt Bustemann).

I julen var vi på besøk i et hjem der de hadde juletreet plassert i en gammel bøtte. Hjemmet var sparsommelig møblert, og gjestene ble plassert på myke tepper på gulvet. Likevel var det et fantastisk hjem. Der det er hjerterom er det husrom, det fikk vi virkelig erfare. Alle delte, og vi, som i utgangspunktet ikke kjente noen i dette huset, ble tatt aller hjerteligst i mot.

Forleden kveld så jeg en episode av Extreme Makeover på TV3. "Tenk at jeg skulle få være så heldig å få eie et hjem" var den lykkelige, nybakte huseierens utbrudd. Ordene ble som et ekko i hodet mitt. For meg er det jo den mest selvfølgelige ting i verden å ha et hjem. Et hus. Tak over hodet. Og nok en gang tenkte jeg på Madame Mims ord om å være takknemmelig. Hva er jeg takknemmelig for?

Jeg har et hjem, lunt og godt, fylt med ting som betyr noe for meg (ja, for jeg er opptatt av tingene mine - de forteller jo noe om meg). Jeg har en fantastisk snill og god mann, som jeg nok desverre ikke alltid tar så godt vare på som jeg burde. Jeg har en flott familie som stiller opp for meg i tykt og tynt (jeg lurer riktignok på om jeg er adoptert noen ganger, men det er så vidt meg bekjent ikke tilfelle). Jeg har fire herlige dyr, hvorav den ene hver eneste morgen grynter surt goddag og biter meg i totten, én som spiser meg ut av huset, og to til som spiser meg ut av huset og alltid vil ha mer gulrøtter. Jeg er født og oppvokst i Norge, og får lov til å være fri. Faktisk så fri at jeg får gå i bikini på stranden uten å få ansiktet tilsølt med syre. Jeg får også spise meg mett opptil flere ganger hver eneste dag (hvilket gjør den bikinien til alt annet enn frihet, men nok om det), og jeg kan la rent springvann fosse ut av vannkrana mens jeg pusser sterke, friske tenner. Jeg kan også dusje i varmt og rent vann hver eneste dag. Så mange ganger varmtvannsberederen tillater det. Jeg får bruke og utvikle evnene mine gjennom skolegang. Gratis de første tretten årene til og med. Jeg er takknemmelig for... å krig å fred å sånn! Dette ble mye. Hva er du takknemmelig for?

"Å takke rett kommer av å tenke rett. Utakknemlighet henger sammen med tankeløshet."

Ukjent.

Og for ikke å forglemme: Takk til Madame Mim som fikk tankene i sving.

Titt innom Heksedansen hennes om du ikke allerede har gjort det.

(Og nei, dette var ikke ment som krass kritikk av materialismen som også jeg er en del av.)