En tale for de tykke og de smale

I løpet av bare et par dager har følgerskaren min økt med nesten ti personer, og jeg må si jeg er både imponert og smigret. Imponert over at så mange har funnet veien hit til Bustebloggen på så få dager, og smigret for at så mange syns at bloggen min er en blogg det er verdt å titte innom igjen. Besøkstallene stiger for hver dag, og jeg syns det er kjempestas! I begynnelsen blogget jeg mer eller mindre bare for meg selv, og fordi jeg syns det var gøy, men det blir mer og mer morsomt når jeg nå ser at fler og fler leser det jeg har å komme med. Tusen takk til alle som titter innom, kommenterer og følger!

Jeg begynner imidlertid å lure litt på om jeg har gitt et feilaktig bilde av med selv. Kommentarene dere er så snille og legger igjen her på bloggen, kan tyde på det. Ord som morsom, festlig, ha-ha og herlig er gjentatt opp til flere ganger. Utsagn som du er sikkert en person det er morsomt å være sammen med og morsomste bloggen jeg har lest på lenge skremmer meg litt. Jeg bukker, takker, nikker og neier for alle lovord, og blir nesten rørt - jeg setter stor pris på godordene. Men, jeg går jo ikke rundt og er morsom sånn til vanlig. Jeg er jo bare helt vanlig. Helt meg (mulig at det er der problemet ligger også?). Ikke legger jeg an på å være så fryktelig morsom når jeg skriver innlegg heller forrresten, de bare blir sånn. Ordene kommer liksom av seg selv. Ofte litt for mange ord ad gangen også. Men nå, nå kjenner jeg nesten tegn til prestasjonsangst! Uansett setter jeg stor pris på alle de hyggelige tilbakemeldingene jeg får! De leses opptil flere ganger alle sammen, og de varmer et Bustehjerte.

Bloggingen hadde heller definitivt ikke vært like artig, hadde det ikke vært for alle dere fantastiske bloggedamer jeg har møtt her i Blogglandia. Dere er herlige alle som én, og dere gir meg masse glede, inspirasjon, latter og ord til ettertanke. Noen av dere har blitt som gamle, gode venner, og det er spennende å få følge dere på deres vei. Etter hvert som fler og fler tar turen innom Bustebloggen, og fler og fler legger seg til som følger, er det ikke bare, bare å holde tritt. Jeg prøver så godt jeg kan å titte innom de fleste av dere og legge igjen noen ord, men tilgi meg om jeg ikke har nådd målet. Om jeg ikke tar turen innom akkurat deg, er det ikke fordi jeg ikke setter pris på at du har vært hos meg, eller fordi jeg vil overse deg - det er rett og slett fordi at tiden ikke strekker til!

Bildene er fra gårsdagens St. Hans-feiring. Bustepappa og Bustestemamma tok med alle sine undersåtter (les: stesøster og stesvoger, min mann og meg) på restaurantbesøk.

Kinarestaurant for å være nøyaktig. Der fikk vi god mat, hyggelige samtaler og mye latter.

Alle fikk mat, selv om det ikke ser slik ut:

Jeg fikk forresten avslørt enda en "livsløgn" i går. Jeg, som ikke kan fordra reker (eller sjømat overhodet), elsker rekechips (!). Og jeg som bare trodde det var noe stæsj laget av mais. Ja, ja.

I dag har jeg hatt en runde med healing (!) for nakken min som fortsatt er vond, en liten svipp på kafé med en venninne, og i ettermiddag har jeg vært på jobb. Nå blir det sofa'n og TV resten av kvelden. Deilig å slappe av litt!

Håper dagen din har vært bra, og måtte kvelden bli god.

Titt innom Bustebloggens Give Away før du stikker.

Busteklem fra