Stemorsglede på en mandag

Puh. Endelig mandag. Trodde aldri jeg skulle ytre slike ord, men det var faktisk den følelsen jeg våknet med i morges. Mai er en hektisk måned der alt skal skje på én gang, og jeg tar meg selv i å vente på at denne måneden er over. Juni også for den saks skyld, for da er det eksamen. Ikke mindre enn syv skal gjennomføres om alt går etter planen, og jeg kjenner at jeg får lyst til å bare legge meg under dyna og bli der til alt er over og sommerferien kan starte. Jeg lurer litt på hva jeg har gjort som begav meg utpå nok en bachelor, men det får vi la være en annen historie.

Helgen har vært fylt med husvask, jobb, sangoppdrag, besøk, enda mer jobb og dårlig samvittighet for alt jeg ikke rakk. Derunder bloggrunder og å besvare kommentarer. Jeg beklager, men lover å komme sterkere tilbake så fort tiden strekker til. Jeg trøster meg med at det er fler som har hektiske dager, og at ting med tiden vil roe seg ned.

 Dagen i dag skal brukes til å lese mekanikkfag, men først tenkte jeg og vise dere litt fra gårsdagens innsats utenfor døra. På trappa vår har det vært vinter på overtid, men i helga fikk vi endelig fjernet vinterstæsjet, og i går var jeg på Plantasjen og kjøpte masse stemorsblomster.

Stemorsblomster får meg alltid til å tenke på kattunger. Bestemor og jeg hadde når jeg var liten, en enighet om at de lignet så fælt. Utseendemessig altså. Med litt fantasi, kan jeg fortsatt se likheten, men det er lettere når man ser et lubbent, lite nurk med knallblå øyne midt i masse pels, enn når man ser blomsten.

Ved siden av trappa har vi et blomsterbed hvor ugresset hadde tatt overhånd etter noen relativt varme vårdager. Av all verdens ting å ramme det inn med, har det fått Lecablokker på høykant som gjerde, og det er jo aldeles forferdelig!

Jeg har konkludert med at det bare kan være gamle mennesker som står og klør seg i hodet og tenker at "Lecablokker, det hadde sannelig vært flott å pynte med!" De vi kjøpte huset av var nemlig rundt de 80, og våtromstapetet (!) i stua var festet med spiker og limpistollim der det hadde løsnet. "Man tager hva man haver" er en fin tanke dèt, men estetikk er også en fin ting. Uansett, etter mye graving, røsking og flytting av jord, fikk jeg nå endelig bedet til å se sånn noenlunde ut igjen.

Hageredskapene har jeg latt stå i en bøtte på trappa,

så kanskje jeg klarer å være flink til å luke litt underveis.

Nå kaller virkeligheten, så jeg får gjøre et tappert forsøk på å løsrive meg fra Blogglandia for noen timer. Jeg ser at jeg har hatt trofaste besøkende gjennom hele helga til tross for mangel på nye innlegg, og det er så koselig å se at noen tar seg tid til å stikke innom den vesle bustebloggen min. Jeg koser meg så enormt med blogging, og har funnet en kjær (og tidkrevende) hobby. Det er masse inspirasjon å hente i Blogglandia, og i tillegg er det et fint sted å legge fra seg sine egne tanker.

Ha en flott mandag!

Busteklem fra