Kattevask

Med en matmor som er nokså allergisk, tvinger det seg i ny og ne frem at kattene må vaskes. Pelsen blir full av pollenstøv, og en matmor som i utgangspuktet ikke er allergisk mot sine firbente små, nyser bare ved synet av pus.

I en sådan tid trer matfar hjelpende til, i mors favør, og kaster pusen i dusjen. Mjau!

I går var det Selma sin tur til å utsettes for hva hun selv helt sikkert ville definert som dyremishandling. Fra badet hørtes skrik og hyl, og en omsorgsfull matfar som forsøkte å roe gemyttene.

Hos matmor var det ingen medlidenhet å hente,

i det hun bare var opptatt av å forevige seansen.

Vanligvis er Selma svært så fascinert av dusjen vår, og hun følger nøye med hver eneste morgen mens matmor tar den i bruk. Når vannet skrus av og matmor åpner dørene i kabinettet for å ta tak i et håndklede, er Selma rask til å smette inn for så å bare sitte å se på vanndråpene som drypper fra dusjhodet.

Om hun gidder, fanger hun dem, før hun slikker rent gulvet i dusjkabinettet for vann. Først etter at dette er gjort, kan dagen starte.

Når det er Selma selv som er hovedpersonen, er ikke dusjen like festlig.

Vann + såpe + katt = misfornøyd katt

Etter en liten stund skjønte hun imidlertid at det hele ble mye bedre dersom hun bare godtok, og vips så var kattevasken ferdig, og hun kunne gå tilbake til sine langt viktigere syssler.

Etter å ha slikket seg grundig selvsagt.

Under salongbordet i stua der ingen fikk tak i henne.

Pus ble ren og pen, matmor i bedre form og badet? Det så ut som en slagmark.

P.S. Ingen dyr kom til skade under fotoseansen.