Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




lørdag 6. mars 2010

Om dårlige pyromaner og litt selvmedlidenhet (ispedd en dært sjokolade)

"Jammen du fyrer vel med full trekk?"
"Ne-he-hei! Gjør jeg vel ikke? Jeg skal jo ha veden til å vare lengst mulig, da." (Noe sitter man jo igjen med etter endt bachelorutdanning i øknomi!)
Det var min kjære mann, som er bortreist for helgen, som ringte hjem og lurte på hvordan det stod til. Frua kunne rapportere om frostroser på dataskjermen, klapring i tenner fra marsvinburet og at kruspersillekvasten på kjøkkenbenken var i ferd med å fryse i hjel, men "t-t-takk s-s-som spør!". Det var på dette tidspunktet i vår lille samtale, at det ble satt spørmålstegn ved mine fyringsmetoder. Jeg har ikke ord på meg for å være en dyktig fyrbøter, og hadde nok tjent dårlig til livets opphold i pyromanbransjen.
"Du må jo fyre med full trekk, jenta mi!" utbrøt min mann oppgitt i den andre enden.
"Jammen..."
"Det er jo slik du får mest mulig effekt av fyringa!" fortsatte han ivrig, før jeg rakk å argumentere for mine synspunkter (som sikkert ikke var mye verdt i dette tilfellet uansett).

Jeg kan tilsynelatende puste lettet ut igjen. Hvertfall for noen dager. Torsdag mottok jeg årets første varslingsbrev fra Norges Astma og Allergi Forbund,og det ble gitt beskjed om at pollenspredningen var "rett rundt hjørnet i kystnære strøk". I forrige geografitime jeg overvar, var Fredrikstad en del av de kystnære strøk, og som midlertidig bosatt i Fredrikstad (JA, jeg vet det står SARPSBORG i profilen min, men jeg er sarping på min hals baresåduvetdet, og har IKKE tenkt til å bli i Fredrikstad ut livet) forstod jeg jo raskt hva dette ville bety: jeg må begynne med mine daglige doser Aerius, og sengetøyet må luftes innendørs frem til oktober igjen. Hurra! Men (ja, for det har jo tydeligvis blitt et "men" her det siste døgnet med tanke på utetemperaturens utvikling), nå har jo våren dratt sin kos igjen, og på kjøkkenet er det atter en gang 7+ som er gjeldende middeltemperatur. Det må jo bety at jeg kan lufte dyna ute enda litt til? Jeg prøvde meg i går hvertfall.


Apropo kulde, det heter seg jo at man sover best i kalde rom, og med -13 på utsiden, og blafrende gardiner på innsiden av et lukket vindu, sov jeg riktig så godt! Jeg hadde jo selvsagt ekstradyner, ekstrapledd, Ludde (varmeflaska remember?), mannens store, gode morgenkåpe i fleece, flanellspysjamasen (som det ikke er mer flanell igjen på) og en Selma på toppen. Vanligvis kan jeg varme isklumpene mine (altså føttene) på mannen, men nå som han er bortreist måtte jeg finne nye metoder...

Hjemme alene, ja... Før så elsket jeg å være hjemme alene, og jeg hadde nedtelling til hjemmealenekvelder i mange uker. Med unntak av en periode på noen måneder i niårsalderen (som bestefar med sin bestefarsomsorg var skyld i, stakkar) har jeg vært hjemme alene siden jeg var seks år. Det har alltid vært greit. Nå derimot, når jeg har blitt voksen og flyttet hjemmefra, så er det omtrent det verste jeg vet! Det er helt greit på dagtid, og til en viss grad om kvelden, men nettene? Nei, nei, nei! Huset er gammelt og skummelt, og fullt av rare lyder. At dørklokka finner det for godt å spille "Old MacDonald" og "Oh Susanna" i tide og utide, gjør ikke saken noe bedre. Her i huset har vi et nokså anstrengt forhold til dørklokka... Det forekommer tidvis uforklarlige fenomen her i huset, men for at du ikke skal tro jeg er fullstendig gal, så tror jeg vi lar de hendelsene ligge inntil videre. En annen ting med å være hjemme alene en hel helg, er at det blir så stusselig liksom. I kveld skal jeg riktignok til min kjære nabo, så det blir koselig, men ellers er det liksom bare katten, TV'n, sjokkisen og meg. Før noen blir fornærmet, så forter jeg meg å si at jeg vet at jeg ikke bør klage. Det handler bare om vaner. Det er ikke det at helgene til vanlig er så fryktelig spennende her i huset heller, for det meste dater min mann Discovery Channel fra fredag klokka 15 til mandag klokka 07, mens jeg sitter foran PC'n og trøkker. Det er bare det at da er jeg ikke alene i huset. Det er noen som får deg til å fungere tilnærmet normalt. I dag for eksempel spiste jeg sjokkis til frokost, det ville jo aldri skjedd hvis vi hadde vært to - da hadde vi ikke hatt nok sjokolade!


Nei, nå får jeg ta meg sammen! Sette i gang en vaskemaskin, og finne frem lærebok i betong (jeg har nemlig prøve på onsdag). Også skal jeg fyre! Fyre masse med full trekk!


Ha en god lørdag!

Ingen kommentarer:

Related Posts with Thumbnails