Katta vår har vel kanskje vært i bedre humør tidligere, for å være inne på en solskinnsdag som denne har nok ikke vært moro selv for en innepus som Selma. Men, går man på antibiotika, så går man på antibiotika. Soodus derimot har nok storkost seg på en solfylt flekk i dag. Vi får bare håpe han ikke har blitt solbrent på ørene!
Bildet er ikke fra i dag altså!
I dag fikk selv jeg, vinterelsker som jeg er, en fornemmelse av vår. Det var veiarbeider borte i gata, og jeg kunne se svart jord og møkkete gress titte frem i snøen. Nå er det sikkert ikke mange ukene til hestehoven titter frem heller. Selv om jeg syns det er litt vemodig å se all denne flotte snøen smelte bort, så kjenner jeg også så smått på følelsen av forventning og glede til hestehov, hvitveis, livlige skogsbekker, fuglekvitter og lette vårsko. Distriktets veier var for første gang på jeg vet ikke hvor lenge tørre, og jeg kunne kjøre mer enn to mil uten å stoppe og fylle spylervæske på bilen (diesel derimot, det skulle den snart hatt!). Veiene var imidlertid kritthvite, og det slo meg at klodens totale mengde av salt nok er noe skjevfordelt for tiden. Bilen skulle nok hatt mer en påfyll av drivstoff; en vask hadde også gjort seg før bilen har blitt middagsmat for titusener av saltkorn.
I formiddag var det jo faktisk rene sydhavstilstanden her! Det var jo hele én plussgrad, så når jeg skulle ut i dag lot jeg både jakke, lue og votter være igjen hjemme. Her tar vi den heeelt ut, og er klin gærne! (Stillongs, skjerf og vinterstøvler beholdt jeg imidlertid på, eller, jeg gikk jo ikke bare i det da, men... Du skjønner!) Om et par dager kommer antakeligvis et innlegg der det klages over sår hals og rennende nese, men jeg vil neppe lære av det til neste år. Slik er det nemlig hvert år; har alltid vært det, og vil nok sikkert alltid være slik også.
Inntil vi sees igjen, så kan du jo kanskje kose deg med Alf Prøysens Soltrall? Den setter i allefall meg i det riktige vårhumøret!
Soltrall
Nå skinner sola i vinduskarmen,
og katta maler som aldri før.
Den ligger langflat og kjenner varmen
og er ei katte med godt humør.
Heisan!
Og dudliattentei!
For sola og deg og meg.
I karmen står det et flittig Lise
med raue blomster så slank og fin.
Det er så moro å stå og vise
seg fram for sola i stasen sin.
Heisan!
Og dudliattentei!
For sola og deg og meg.
Han Filiokus i kalvebingen,
han danser ringdans med stor kommers.
Nå greier'n takta i innersvingen
og setter halen sin rett til værs!
Heisan!
Og dudliattentei!
For sola og deg og meg.
Ja, sola skinner på hønsetrammen,
så snøen bråner ved hver en vegg.
Og høna kjenner seg rau i kammen
og går mot reiret og legger egg.
Heisan!
Og dudliattentei!
For sola og deg og meg.
Hu Kari traller og ler mot sola,
da kommer noen i tunge sko.
Og opp går døra og inn han Ola,
så tar de springdansen begge to.
Heisan!
Og dudliattentei!
For sola og deg og meg.
.jpg)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar