Litt om meg selv

Det er kanskje på sin plass å introdusere meg selv? Av bloggens tittel fremkommer det at jeg er et lite bustehode - og det er jeg. Eller, så veldig liten er jeg kanskje ikke? Utover det, hvem er jeg? Vel... jeg er en smånevrotisk, perfeksjonistisk, men likevel oppegående 1987-modell. Jeg er en håpløs romantiker med tidvis dårlig fotfeste i Moder Jord, og har en idé om at verden fungerer just presis som den gjør i Evi Bøgenæs' ungpikebøker fra 30-70-tallet. Det burde være unødvendig å si at jeg har blitt skuffet mang en gang. Likevel, til tross for at min bedre halvdel og jeg tilsynelatende har svært ulik oppfatning av definisjonen på romantikk, skal jeg ikke klage; han spikker trehjerter til meg i lunjen, og jeg får et kyss hver morgen uansett hvor dårlig ånde jeg måtte ha.

Som enebarn oppvokst på landet, lærte jeg fort å leke selv. Det lærte meg å like å være alene, men jeg er også glad i å være der det skjer (selv om jeg aldri får med meg det som faktisk skjer). Når jeg er alene kan jeg være bare meg, på godt og vondt. Å dagdrømme er favorittaktiviteten. Han jeg deler postkasse blir litt oppgitt over meg, jeg har så mye rart for meg mener han. Han kan blant annet ikke fatte og begripe hvorfor jeg på liv og død vil ha en sau og en gris, noen høner og en skilpadde - jeg har jo allerede to marsvin og to katter (og han)! For ikke å forglemme familien Hybel selvsagt. Det er forresten en ganske frekk familie - de tar seg til rette som det passer dem. De ringer ikke på engang, bare durer inn og legger seg ned der de finner det for godt. Om jeg drar frem drapsmaskinen som suger livshiten ut av dem med 2000 watts styrke og jager dem på dør, går det ikke lange tiden, også er de der igjen. Produktive er de også; de formerer seg stadig. Men, men, så lenge de ikke ødelegger annet enn humøret, så skal man vel ikke klage?

Da jeg var liten, snakket alltid de voksne om at jeg kanskje ble flyplass når jeg ble stor (uten at jeg noensinne skjønte, eller har skjønt, betydningen av det), men de tok nok feil. Enn så lenge er jeg student, og jeg trives med det. Våren 2009 fullførte jeg bachelorutdanningen min i økonomi og administrasjon (JA - det var kjedelig, MEN det var interessant) med profilering innen prosjektledelse, og høsten samme år begynte jeg på en ny bachelorutdanning - denne gang som byggingeniør. Folk tror jeg er spik spenna gæærn, og det er jeg. Av andre "meritter" kan det jo nevnes at navnet mitt har stått i medlemslistene til både speider, 4H og diverse kor. I tillegg har jeg 13 års fartstid i søndagsskolen. Jeg har riktignok aldri spilt i korps, men mangeårig undervisning på keyboard burde kunne veie opp for det. Kanskje ikke så rart at jeg aldri har blitt betegnet som "populær" av mine medelever og bekjente oppgjennom årene, eller nådd den sosiale rangstigens øverste trinn? Men, det har blitt folk av meg også! Jeg har forresten NM-gull i roing, og det er jeg ganske stolt av.

Jeg er kanskje litt rar og sær og sånn, men jeg liker å tro at folk syns jeg er en snill og hyggelig person. Jeg forsøker så godt jeg kan å gjøre mot andre som jeg vil at de skal gjøre mot meg, og da kan jeg sove godt og ha det bra med meg selv. Jeg er kanskje litt negativ av natur (men det gjør at jeg nesten alltid blir positivt overrasket!), men jeg er for det meste blid og fornøyd, og jeg er veldig glad i livet mitt. Jeg har en hyggelig, liten familie og komme hjem til hver eneste dag, og det i seg selv er grunn nok for meg til å bli varm om hjertet.