Husmordag med komplikasjoner

I går hadde jeg endelig tid til en husmordag igjen. En husmordag er noe jeg har hver fjortende dag, og kan kort og godt sies å være kvalitetstid med mitt lille, kalde hus. Da er det fram med bøtter og Ajax og microfiberkluter for en hver anledning (det er jo ikke som i "gamle" dager da den samme kluten gikk til alt; nå er det én klut til støvtørking, én til glassflater, én til kjøkkenet, én til badet, én til gulvene og én til "øvrig").

Torsdag kveld bestemte jeg meg for at jula var slutt for denne gang. All julepynten ble plukket ned og lagt i esker som jeg omhyggelig merket for å unngå kaos i desember. Jeg er en etappepynter, og tar derfor noe til advent og noe til jul, og det var masse rart jeg ikke fant når jeg skulle pynte til advent denne gangen. Skylda for det legger jeg egentlig på at vi hadde dobbelt opp med julepynt, siden jeg arvet mamma sin også, men det nytter ikke å skylde på det neste jul også, så da måtte det organiseres litt bedre. For en jobb! "En moderne kvinne, det er det jeg er", tenkte jeg i det jeg til og med klarte å sende juletreet på dør, helt selv. Mannen er kjekk å ha uansett, for det hadde vært kjedelig å drasse de 11 store eskene med julepynt opp den bratte loftstrappa, helt selv...

Med jula ute av huset, var alt duket for en skikkelig rengjøring fredag! Jeg satte i gang med lyst og pågangsmot, brettet opp superundertøygenserermene (dagens outfit by the way, men jeg bryr meg ikke om å legge ut noe bilde, jeg! Det er forøvrig kjøpt hos Wistex.) og fortalte latskapen at her skulle den motstand finne. Oh yeah! Humøret varte et par timers tid; da var jeg kommet så langt at nye gardiner skulle strykes for å henges opp (litt upassende med julegardiner når det drar seg på mot påske). Da var det at jeg møtte motstand: Gardinene ville ikke ut av skapet! "What the ...!?" Gardinene hadde rett og slett frosset fast i skapet! Slå den liksom? En helt moderne kvinne er jeg nok ikke riktig ennå, juletreet til tross, så jeg ringte min bedre halvdel: "Duuuu, vi har et problem....". Året 2010 har på ingen måte vært et godt år så langt, særlig ikke for min kjære, og jeg hørte bare et tungt sukk i den andre enden, etterfulgt av et oppgitt "hva er det nå, da?". "Nei, altså... du vet den kulda.... (unødvendig å fortelle en som arbeider ute 7,5 time om dagen i -20 at det er kaldt nå for tida)" Det har liten hensikt å referere resten av telefonsamtalen, men jeg måtte nå frem med hårføneren (!) og tine isen (avise gardinskapet, hørt noe så dumt?), for så å bruke et par timer på å omorganisere alle skapene på strykerommet slik at jeg ikke hadde noen form for tøy i hjørneskapet. På skolen lærer vi om såkaldte kuldebroer; jeg tror huset vårt er et godt eksempel på hvor mange kuldebroer man ikke skal ha.

Om enn noen timer senere enn planlagt, ble det nå uansett til slutt rent her. Gardinene ble strøket og hengt opp (uten istapper som acessoir), og de nye lindukene vi kjøpte i Estland ble lagt på. Alt rot er historie, og skittentøysdunken er faktisk også nesten tom. I dag skal jeg forresten ut å kjøpe nye håndklær etter at noen gikk med i "kattevasken" (les: søpla) i begynnelsen av uka. Jeg krysser fingrene og håper det er salg på Skeidar... Til tross for en noe turbulent husmordag i går, liker jeg slike dager veldig godt. Husarbeid er faktisk ganske ålreit, og det er en fin måte å koble litt av på. Dessuten, det er få ting som er mer koselig enn å på kvelden sette seg ned i stua og vite at alt er rent og pent. Da kan man virkelig ta en velfortjent hvil!

Ha en fin lørdag!