Fest på en hverdag

Jeg satt på skolen og arbeidet med vanskelige fysikkoppgaver da det tikket inne en SMS fra min utkårede: "Ring når du får tid!" "Skal vi gjøre noe koselig i kveld? Kino for eksempel?" spurte han når jeg minutter etter ringte ham opp. Jeg var mer opptatt av fysikken enn ham for øyeblikket, og mumlet bare noe "ehem" og "mmm" tilbake og la på uten engang å huske å si hadet (jeg er ikke særlig enkel å snakke med på telefon, jeg finner det i 90 % av tilfellene direkte kjedelig, og det er for det meste bare en nødvendighet).

Da min kjære kom hjem fra jobb var han i uvanlig godt humør etter en lang dag. "Hva er det som ikke stemmer nå?" Spørsmålet dukket opp i bakhodet i det han inviterte meg med på middag (det gikk ingen bra kinoforestillinger til fornuftige klokkesletter). "Er han så sur fordi jeg brukte penger i går at han skal gi meg inn så øra flagrer, men i hyggelige omgivelser? Er han lei meg og vil flytte?" Jeg fant ikke ut av det, men skiftet til penere tøy som jeg fikk beskjed om, fant frem hårspray og maskara, og gjorde meg klar. Smilet til min mann ble lurere og lurere, og jeg mer og mer forvirret. "Vet du ikke hvilken dag det er i dag, eller?" Han klarte ikke å holde seg lenger, og buste ut med spørsmålet i en påtatt oppgitt tone. Tenke, tenke. Tenke litt til. Det er tirsdag, det er januar, det er den 19. Tenke. Dah! Selvfølgelig! Vi har jo vært gift i 1,5 år i dag! Det var jo ingenting som var galt, det var jo rett og slett romantikk. Min kjære, søte, snille mann var bare oppmerksom! Jeg ble kjempeglad, og satte virkelig pris på en hyggelig overraskelse på en "vanlig" tirsdag.

Jeg klager støtt og stadig på hvor uromantisk mannen min er, men når alt kommer til alt, så er det jo nettopp det han ikke er. Han er jo faktisk veldig romantisk! Ingen bekymringer for glemte bryllupsdager her i gården, nei. Jammen er jeg heldig!

Min vakre brudebukett

*lykke*