Dagens outfit? No way!

Jeg fikk forleden et spørsmål om hvorfor jeg blogger. Mitt umiddelbare svar var som usant er, at jeg føler at jeg har så enormt mye viktig å fortelle verden, og jeg har et ekstremt stort behov for at folk skal høre mine meninger, for de er jo så viktige; ja, min misjon er kort og godt å redde verden! I tillegg til dette er det veldig viktig for meg å vise meg frem i all min skjønnhet, så "dagens outfit" er et must - jeg mener, noen må jo ta litt ansvar å vise hva som er hot or not lissom. "Seriøst?" var oppfølgerspørsmålet. "Ja, serr ass!"

Nei, nei, nei! Jeg blogger IKKE fordi jeg mener at jeg befinner meg i verdens sentrum (selv om det selvsagt avhenger av hvor på globusen passeren plasseres). Jeg blogger heller ikke fordi jeg mener at jeg har så veldig mye å bidra med i samfunnet. Likeså blogger jeg heller ikke fordi jeg mener at alle antrekkene mine er så kule at jeg bare må ta et bilde av meg selv hver dag og publisere det.

Jeg blogger fordi jeg hadde lyst til å prøve noe nytt (hvertfall for meg). Det var spennende å følge venner og bekjentes blogger, og jeg tenkte at kanskje dette kunne være noe for meg. Hodet mitt er til en hver tid på randen til overbelastning siden det er smekkfullt av viktige og uviktige tanker; på bloggen kan jeg kvitte meg med mange av de "uviktige". Bloggen blir min tanketank, og jeg får muligheten til å klarne tankene litt. Som en bivirkning av denne funksjonen, blir det også lettere for min husbond å dele bo med meg; han slipper å høre på "gnålet" mitt døgnet rundt. Jeg holder helt enkelt mer kjeft her hjemme! (Spør han om det, 'a!) Her "inne" tvinger jeg ingen til å høre på meg, det er høyst frivillig å lese bloggen min (men jeg håper jo at flest mulig vil det da). Dessuten liker jeg veldig godt å skrive, men i min studiehverdag dreier det seg i det store og det hele om tall, så som blogger får jeg utløp for skriveabstinensene som henger igjen fra grunnskolen og videregående (å skrive stil var skolehverdagens høydepunkter). Og - jeg blogger fordi det er gøy!

Så - jeg blogger ikke fordi jeg har høye tanker om meg selv, men fordi jeg har funnet en "hobby" som passer for meg. Jeg har mye glede av å blogge, og innerst inne har jeg et ørlite håp om at du som leser bloggen min også kanskje har litt glede av å lese om alt det hodet mitt er fylt av.