Julaften var bare perfekt. Den manglet selvsagt mamma, men slikt noe får jeg ikke gjort noe med, og da er det bedre å være glad for de som ikke mangler, i stedet for å få jula ødelagt fordi noen mangler. Julaften feiret vi hjemme i Jelsnes, og hele familien var samlet. At hele gjengen er samlet er langt i fra hverdagskost, så det var ekstra stas.
Julekvelden startet tradisjonen tro med at bestemor og jeg hørte kirkeklokkene i Varteig ringe julen inn. Da går vi ut på badet og lukker opp vinduet. Jeg plasseres oppe på vaskemaskinen og bestemor står ved siden av. Bestemor og jeg har siden jeg var helt liten hatt en egen tradisjon på dette, og den eneste endringen er at nå setter jeg meg opp på vaskemaskinen selv, i stedet for at hun løfter meg opp (skulle tatt seg ut liksom; jeg er 15 cm høyere enn bestemor blitt).
Etter visitten på badet, går vi inn til de andre og spiser julemiddagen. I vår familie er det ribbe som står på menyen, med medisterkaker og medisterpølser som tilbehør. Riskrem med mandel i er fast dessert, og i år var det søskenbarnet mitt som fikk marsipangrisen. Hun fikk aldri mandelen, men etter at hun hadde tvunget i seg fire porsjoner erkjente pappa å ha fått mandelen i sin første, og han syntes hun fortjente marsipangrisen for god innsats.
Mens alle andre tok bilder mens vi spiste, var jeg så opptatt med å spise at jeg ventet til etter at vi hadde spist.
Etter som vi yngste har blitt eldre, og bestemor og bestefar har fått oppvaskmaskin, er det ikke lenger slik at middagsoppvaska tar heeele kvelden. Med tolv mennesker på julekvelden, skal man ikke være et matematisk geni for å kunne regne ut at gavehaugen i år var STOR, så vi begynte nokså tidlig med å dele ut gavene. Det lå mye fint under treet i år, og det var mange smilende ansikter å se etter hvert som gavepapiret ble tatt av på den ene gaven etter den andre. Jeg ble veldig glad for ny mp3-spiller som jeg fikk av min kjære, og han ble glad selv også når han endelig forstod hva "skapt av vinden" og "medfører forandringer, men ingen konsekvenser" betød etter å ha åpnet sin gave (Leatherman Wave) fra meg. Sammen fikk vi mye fint, og espressomaskinen ble vel årets høydepunkt. Det hadde vi ønsket oss lenge, men aldri tenkt på å fortelle noen.
Nå er det ikke mer enn et par dager til vi forlater jula her i Norge, og fortsetter feiringa i Estland. Jeg håper snøkaoset ikke preger trafikkbildet så mye da som nå; flyet vårt går sent på kvelden og det ville være kjedelig å bli værfast på OSL. Det har kommet masse snø i natt, og det snør fortsatt. Julen i år ble definitivt hvit, og definitivt perfekt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar