Charlotte Russe (behind the scenes)

"Klarer du det?"

Bustemannen nærmest spytter ut ordene, og setter øynene i meg så man nærmest kunne tro at jeg nettopp hadde tilbudt meg å hente ned månen til ham. 

"Eeeh... Ja!" 

"Javel? Ække det vanskelig æ?" 

Han er ikke fullt så påståelig lenger, men tonen hans røper en fortsatt sterk tvil.

"Eeeh... Nei!"

"Åssen vet du det da? Har du gjort det før liksom?" 

Når skal den frua gi seg, liksom?

"Eeeh... Ja!"

"Det har du aldri gjort mens jeg har kjent deg!"

Tvilen har slått over i noe som nærmest kan høres ut som et snev av sjalusi.

"Eeeh... Nei?"

Jeg vurderer å utnytte muligheten, men beroliger ham med at begivenheten fant sted på skolekjøkkenet i niende klasse. Ikke noe mer spenning knyttet til det enn som så.

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

Det er noen dager før bursdagsfesten til Bustemannen, og samtalen dreier seg om hvilke kaker som skal serveres gjestene. Bursdagsbarnet ønsker seg oreokake, ostekake og suksessterte, men er usikker på den fjerde. Jeg foreslår Charlotte Russe, og det er her tvilen melder seg hos nevnte bursdagsbarn, for kan kona virkelig lage rullekake? Det har han fint lite tro på. 

Hver gang Bustemannen stiller seg tvilende til fruens kjøkkenkunnskaper, argumenterer jeg alltid med at jeg alltid får sprø svor på ribba og at det har jeg faktisk klart siden jeg var fjorten. Dét argumentet stilner alltid en hver diskusjon, men ikke denne gangen. Bustemannen godtar likevel, under tvil, Charlotte Russe som et alternativ, med den beroligende tanken om at "vi kan jo bare stikke ned i butikken din og kjøpe ei kake om det går helt skeis" i bakhodet. 

De av dere som følger Bustenellik på Instagram, og som også var innom Bustebloggen i går, vet at både rullekaka og resten av Charlotte Russe kom seg til kakebordet. Her kunne historien faktisk endt, og vi kunne enkelt ha konkludert med at Bustemannen undervurderte husmorkunnskapene til sin frue så han aldri skal få glemme det så lenge han er gift. Det skal han heller ikke få lov til, men nå har det seg jo slik at Charlotte Russe også består av fromasj. Ikke bare rullekake. Og når det gjelder fromasjen, så var husmora på gyngende grunn. Dét var nemlig ikke pensum i heimkunnskap.

~ ~ ~ ~ ~ ~ ~

"Legg 6 gelatinplater i kaldt vann i ca. 5 minutter. 

Rør deretter ut én og én plate i litt kokvarmt vann (ca. 0,5 liter)."

Omhyggelig måler jeg opp vannet, koker det opp, og rører ut gelatinen. Helt etter oppskriften, heller jeg gelatinen i en tynn stråle i fromasjrøren og tilsetter deretter rørte jordbær. Isipisi! 

"Bestemooor? Når man lager sånn derre Charlotte Russe, og den derre fromasjen? Skal den egentlig være like tyntflytende som vann?" Bestemor er en sånn husmorguru som kan alt om alt når det kommer til kokkelering og husmorering, og lettere panisk har jeg kastet meg over telefonen. Jeg har en sterk mistanke om at her trengs det eksperthjelp og det kjapt. "Nei? Den skal vel ikke det? Du får forsøke å sette den kaldt noen minutter, og se om den tykner til."

To telefonsamtaler, tre gelatinplater og en halvtime senere, er fromasjen fortsatt like flytende. Bestemor mener på at jeg nok kanskje bør prøve én gang til; det er tross alt ikke alltid at alt fungerer på første forsøk. Jeg har både tid og stålvilje, jeg, og når rullekaka tross alt gikk så lekende lett i boks, så skulle jeg da klare fromasjen også! Heldigvis, skulle det vise seg, lider jeg av dårlig hukommelse, og jeg må finne frem oppskrifta igjen før jeg på ny gyver løs. 

"Legg 6 gelatinplater i kaldt vann i ca. 5 minutter. Rør deretter ut én og én plate i litt kokvarmt vann (ca. 0,5 desiliter)."

O! M! G! Er det mulig?

Det er mulig.

Charlotte Russe kan trolig med fordel lages samme dag som

servering, med tanke på hvordan syltetøyet trekker inn i rullekaka.

Litt senere tikket det inn en SMS fra bestemor: "Jeg er så nysgjerrig; blir det Charlotte Russe på kakebordet i morra?" Jeg tekstet tilbake: "Ja." At det også blir en ny time hos optikeren skrev jeg ingenting om. Bustemannen på sin side, han var bare opptatt av at jeg hadde kastet det mislykkede forsøket i søpla, fremfor å spare det til han kom hjem fra jobb.

Rullekaka nevnte han aldri med ett ord igjen.