Busteliten vår er en selvsikker liten fyr som ikke så lett lar seg pelle på nesa. I barnehagen har han funnet sin plass blant de større barna, og han lar seg ikke skremme så lett. Men, innimellom skjønner vi at det ikke er bare, bare for en liten kæll, heller.
Som når pappa'n og gutten kommer hjem fra barnehagen med en pose med vått tøy, og forklaringen er som følger:
De store jentene hadde funnet vannkanna og vannet Busteliten
fordi "han er så liten og trenger å vokse litt".
Skoene er Bustenelliks, men det er noen kanner med
vann siden de passet.
Stakkars veslekællen vår; det er ikke alltid enkelt å være minst.
7 kommentarer:
Akk, dette livet og disse jentene.
Ikke alltid gå greit.
Stå på Busteliten!
Klemmer :)
Jenter altså!
Nåh, så skjønn historie, konfirmasjonstale-materiale :-)
Ha ha ha, søte jenter.
fine sko, nesten like mine!
Sjekk ut min give away på
http://elisabethkras.blogspot.no/2013/02/give-away.html
Busteliten vil nok vokse fort... slik som han blir vannet. Stakkars liten <3
Klem
Næmmen....jeg vet ikke om jeg skal smile eller gråte ;) for en skjønn liten historie, men samtidig....usj, så kjipt for lille tassen! Håper de jentene forstår at det ikke er rette måten å gjøre det på og at tassen vokser i sitt tempo, uavhengig av vann ;) hehe, men herlig ja, definitivt!! De gjør og sier så mye rart disse små...jeg har noen barnehagebarn jeg også - og kjenner meg igjen i mye av det du skriver om her på bloggen . Herlig :)
Ønsker deg en flott uke videre - med eller uten poser med vått tøy ;) klem
Legg inn en kommentar