Vi har endelig fått besøk!

I snart tre måneder har vi ventet. Ventet og ventet. Vi stod her, klare til å ta aller hjerteligst i mot dem, men kom de? Vi var på nippet til å gi opp, og tenkte som så, at da kom de vel ikke hit denne gangen, da. Men så! 

"Gjett hva Busteliten har fått?" Bustemannen var fra seg av begeistring, og kom nesten ut gjennom telefonen min. "Busteliten fått? Åssen skal jeg klare å gjette det?" "Jammen så tenk deg om da! Hva er det vi har venta sånn på?" Jeg måtte sette meg ned. Var det virkelig sant? Hadde han fått.... "Vannkopper?" "Ja!" hoiet Bustemannen. 

Busteliten har omsorg for små marsvinromper...

Hele Busteliten er dekket av små, vablete, røde prikker. Ryggen, armene, magen, foran, bak (!), i hodet... Og han merker ingenting! I min naivitet så jeg for meg en stille og rolig helg med et sykt barn, men der måtte jeg se igjen. Den vesle kællen er helt uberørt av disse små, berømte prikkene sine, og holder koken som før. I hvertfall foreløpig, all den tid nye prikker stadig popper ut. 

Nå høres det kanskje ille ut å ønske barnet sitt sykt, men vi har hatt en teori om at det er greit å bli ferdig med disse vannkoppene før Busteliten er stor nok til å forstå at det går an å klø seg med neglene. Litt gnukking med nevene gjør trolig mindre skade enn pirking med små, skarpe negler. Og - nå blir vi altså ferdig med dem. I går kom de, og vi er med andre ord i gang med runde fem av sykdom, totalt sett, siden barnehagestart. Denne gangen slipper imidlertid Bustemannen og jeg unna siden vi har hatt vannkopper tidligere. (Skjønt, jeg er fortsatt ikke ferdig med den penicillinkuren jeg begynte med for tre uker siden i går...)

... men har ikke noe i mot å skremme livskiten ut av dem heller!

Ellers holder vi koken vi andre også. Bustemannen har blant annet revet ut utgangsdøra og veggen vår i dag. Noe må man jo ta seg til... Jeg for min del skal klargjøre fardsdagsgavene til i morra, men først har jeg lyst til å minne om den flotte give awayen her på Bustebloggen. Den trekkes i morra, så du har fortsatt tid til å melde deg på! Og til alle nye følgere: Velkommen! Enda godt det er cyber space dette, ellers hadde dere løpt stor smitteriskio ved å komme hit, er jeg redd.

Ha en fortsatt fin helg, folkens!

Vi blogges!