Bustenellikete

Jeg skulle blogget om så mangt denne uken, men så ble det plutselig fredag uten at jeg rakk noe av det jeg hadde tenkt. Ennå er det ikke helg, men klokka ringer syv i stedet for fem i morgen, og det er da noe.    

Gravemaskinskje på vaskemaskinen. Seff!

Hva dagen i dag angår, ble det raskt klart at det var en av de dagene man ikke burde stått opp i det hele tatt. Jeg skjønte det allerede i det jeg satte utgangsdøra i vranglås fra innsiden, samtidig som jeg ved et uthell fikk satt i gang bilalarmen. Panikk! Så, om du våknet av en bilalarm i morges, sånn litt før seks, så bor du antakelig ikke så langt fra Bustehjemmet. Jeg beklager det inntrufne uhellet, og håper at vi unngår reprise i morgen. 

Pasta i smørsmelteren. Naturlig.

Slik gikk det bare slag i slag helt frem til midt på dagen. Da var det en kunde som kjøpte et brød, betalte og gikk, før han plutselig snudde og lente seg mot disken. "Det er så hyggelig å kjøpe brød av deg. Du er alltid så blid og hyggelig!" Kjære kunde: You made my day! Så får det heller være at ordene slo så fullstendig krøll på seg ovenfor en annen kunde, så han satte i og le, og jeg febrilsk forsøkte å late som ingen verdens ting. "Vil du ha seks kroner?" "Ja! Seks hadde vært fint!" Note to self: Seks kroner hadde vært fint. Dji assa! Er det mulig? Selvfølgelig - det er jo meg.

Dopapir. Fint sådan.

Og sånn går nå dagene. Den ene er ikke nødvendigvis til forveksling så innmari lik den andre, men jeg tror muligens barnehagepersonalet ble en smule bekymret for de hjemlige forholdene til Busteliten, da jeg brukte fire minutter på å finne ut av hva vi gjorde i går, som et svar på et spørsmål fra personalet. Først etter nevnte fire minutter gikk det opp for meg at vi var på ettårskontroll på helsestasjonen, og der tror de helt sikkert også at vi er sprut, sprøyte gale, etter at både Busteliten og jeg lå i bunnen av sklia på venteværelset og lo så vi hikstet begge to. Med deretter følgende statusoppdatering på Facebook, er det vel heller bare ett tidsspørmål før barnevernet står på døra: "Er en sånn supermamma som lar barnet spise kattemat, gnage på Ajax-flaska (tørst?) for deretter å leke litt med håndsaga som ligger i gangen. I'm good!!"

Facebook-statusen illustrert.

Nå tenker jeg at jeg kanskje egentlig bare bør stoppe og skrive her, før jeg blottlegger meg selv som en komplett maniac. Bloggen skal jo liksom være et vindu inn i tilværelsen vår, ikke en manglende vegg. Hvis ikke du har meldt deg på give awayen her på Bustebloggen, hvor du kan vinne en fiiin lyslykt, så syns jeg du skal gjøre det, også kan du ta helga etterpå. 

God helg - vi blogges!

 

, som syns at meningsløse bilder passer fint i et meningsløst innlegg