Fredag og veien videre

Ja, så var det endelig fredag. Veslekæll og Ulf har akkurat krøpet til køys, og jeg har fylt Mummi-koppen min med Coca Cola (det er jo tross alt fredag) og skal nyte stillheten etter en lang og hektisk dag. Bustemannen er på et jobboppdrag, så det er stille og rolig i hele huset. 

Jeg har lyst til å skrive noen ord etter onsdagens innlegg. Bustebloggen er jo en hverdagsblogg, med alt hva det innebærer både "på scenen" og "i kulissene". Et sted hvor jeg får utløp for skrivekløen, deler fra hverdagslivet, men også setter søkelyset på temaer jeg opplever som viktig. Uten å bli privat, ønsker jeg å være personlig. En balansegang som ikke alltid er like enkel. Noen få ganger, slik som på onsdag, beveger jeg meg i et skjæringspunkt. Da gjør det utrolig godt å få slike utrolige tilbakemeldinger som dere gav meg. Selv om det ikke er støtten man er ute etter, er det godt å få en bekreftelse på at man har gjort noe riktig. Det føler jeg at jeg gjorde.

Antall sidevisninger den dagen slo alle rekorder for Bustebloggen. Det betyr at mange av dere har lest og delt. Det setter jeg utrolig stor pris på! Jeg forstår også at jeg satte søkelyset på noe som faktisk er viktig. Noe som angår mange, men som få sier noe om. Likevel, dere var så engasjerte, og jeg lurer... Skal vi legge temaet pent og dødt tilbake, eller skal det jobbes for å få det frem i lyset? I tilfelle hvordan? Hva tenker dere? 

Fra barnerommet har det omsider blitt stille. Det betyr vel at Busteliten og Ulf er ferdige med å skravle på sengekanten. Da skal mor ta med seg Mummi-koppen inn i stua, finne frem favorittmusikken og fortsette på hekleprosjektet som snart er i mål. Men, før jeg skal gjøre det, ønsker jeg alle nye følgere som har lagt seg til de siste dagene, hjertelig velkommen til Bustebloggen. Jeg håper dere vil trives her!

En god helg ønskes dere alle, og bli gjerne med i kampen om en fin lyslykt HER.

Vi blogges!