Jeg har en viss tendens til å leve i fortiden
fordi det meste av mitt liv befinner seg der.
Herb Caens ord er Bustenellik i et nøtteskall. Jeg har så mye fint å se tilbake på. Så mange gode stemninger å hente frem. Fine opplevelser å huske. Vakre minner å ta vare på.
Jeg er også glad i livet her og nå, men det er ikke alltid at jeg har tid til å nyte nuet før det er over. At jeg kan nyte nuet i ettertid, betyr vel kanskje at jeg også var tilstede da nuet var nå? Det har jo tross alt blitt et minne.
Om ikke så fullt av de store begivenhetene, har jeg i alle fall hatt et rikt liv så langt i mine 25 år. Jeg har mange minner. Alle er ikke udelt positive, men alle minnene har noe godt i seg. Selv gråværsdager kan være fine. Jeg er ektefødt pessimist, men det betyr ikke at jeg ikke evner å se livets lyse sider. Jeg bare ser dem på min måte. Jeg er litt sær. Og jeg trives i eget selskap.
Da kan jeg kose meg, og se tilbake på minnene. Tenke. Fantasere. Drømme meg bort. En bok. En sang. En lukt. Det er mye som kan sette tankene på gli. Lammelaaret har skrevet et innlegg om alt vi gjorde før. Det har fått meg til å tenke. Hva gjorde jeg egentlig før? Og hva er før?
Å få barn har på mange måter fått barnet i meg frem på ny. I den grad det noen gang forsvant. Det tror jeg egentlig aldri det gjorde, men med en liten sønn har jeg i allefall en gyldig unnskyldning til å være det barnet igjen. Før lekte jeg. Det gjør jeg nå også. Masse. Og jeg elsker det. Plutselig kan jeg forsvinne inn i en verden jeg ikke har besøkt skikkelig på mange år. En verden der tiden står stille, og bare fantasien betyr noe.
Jeg synger om Kaptein Sortebill med den største innlevelse, og har igjen fått troa på at Kaptein Sabeltann virkelig er kongen på de syv hav. Alle versene av Dyrene i Afrika huskes utenat, og selvfølgelig lar vi ballongen gå. Jeg bygger lego, og jeg leker med togbanen. Jeg husker på lekeplassen, og jeg ler. Masse. Jeg gjorde det før, og jeg gjør det nå.
Jeg har blitt voksen. Jeg har blitt mor. Likevel innser jeg at det jeg gjorde før, det kan jeg også gjøre nå. Livet er ikke blitt så kjedelig som jeg trodde det skulle bli, da det fortsatt var gøy. Det er jo gøy nå også!
Men hustelefon, det har vi ikke lenger.
, som takker lammelaaret for å ha gitt meg inspirasjon til dette innlegget.
Jeg syns det var koselig å skrive det, for også dette brakte frem mange gode minner. Ikke minst var det hyggelig å bla gjennom alle de gamle fotoalbumene, for å finne noen bilder av det jeg gjorde før. Og om kjentfolk skulle lure; så er det ikke Busteliten som er ikledd rosa og dratt tilbake til åttitallet. Det er meg.
5 kommentarer:
Herlig!
Man skal leke hele livet, aldri glemme det barnlige i seg :)
Jeg synes det er fantastisk å ha fått barnebarn, for da kan jeg se på barneteater, barne-TV, se barnefilmer og gå på sirkus igjen :)
Kunne jo gjort det alene også, men litt stusselig....
Og barnesanger synges av full hals! Til slutt - jeg har fasttelefon ;)
Ha en finfin dag!
De barna og ungdommene jeg omgir meg med streber jo (som vi alle har gjort) mot voksenlivet og selvstendighet.
Hvordan skal jeg få fortalt dem at det er barndommen og den ansvarløse ungdomstiden som er den aller, aller beste i hele livet!! Samme hva jeg gjør, hvor jeg er, hvem jeg er sammen med, så er det bare å innse at tiden som barn var min lykkeligste tid totalt sett.
Jeg vet at dessverre ikke alle har en sånn barndom, men heldigvis har de aller fleste det helt fantastisk! Som din lille gutt akkurat nå....
Nydelig innlegg :-)
På reklame sier de "jeg lever i tiden" så fosser de fremover og ser ut som de lever mest mot neste uke..
For et koselig inlegg.
Herlige bilder og flott å lese. :)
Jeg blir glad av å være innom deg her:)
Ha en fin kveld videre:)
Klem fra Margareth
Jeg husker utroooolig mye fra jeg var liten. Mine kjære kusiner som har vokst opp sammen med meg blir litt oppgitt av og til, for jeg husker ALT! Selv farger på klær husker jeg. Hvorfor, det aner jeg ikke...
SV: Takker og bukker. Hverdag er nydelig, men har heldigvis to uker ferie igjen, så nå håper jeg på litt sooool.
Legg inn en kommentar