Lette barneleker, dumme mammaer?

Busteliten er en fyr som er glad i å sitte for seg selv, og pusle med sitt. Når han får sitte i lekegrinda si, eller på gulvet, omgitt av lekene sine, ja, da koser han seg veldig. Forleden dag, da han satt slik på gulvet og koste seg, satte jeg meg ned sammen med ham for å leke litt. Han har arvet noen byggeklosser etter meg, så jeg tenkte at vi kunne jo bygge og rive litt.

Busteliten gadd knapt gi meg et blikk, før han forsatte med sitt. Så ble jeg sittende der, da. Med byggeklossene mine. Noen av dem har bilder på alle seks kantene, og fungerer også som puslespill, så jeg tenkte som så, at jeg kunne jo pusle litt med det, da jeg først satt der.

Som sagt, så gjort. Men, så enkelt gjort, skulle det vise seg at det ikke var. Det var jo rett og slett vanskelig å finne to klosser som hørte sammen! Var ikke dette puslespill for småtasser, da? Det manglet riktignok én kloss, men likevel?

Etter mye knoting fikk jeg til slutt frem et bilde. Og da det første bildet var lagt, var det enkelt å knekke koden for de neste fire, før jeg slet litt igjen med det siste. Jeg begynte å lure; er det slik at min iq har blitt redusert i den tiden jeg har vært hjemme med Busteliten, eller er det også slik at barneleker ikke alltid er like lette å forstå seg på?

- Forstår du alltid lekene til barna dine? -

- Er det bare meg som er dum? -