House. Ulf. Nothing. Really.

Jeg har Bustehuset helt for meg selv i dag. En uvant følelse. Busteliten fikk en uventet tantedag i dag, og mor nyter den til fulle. Akkurat nå betyr nytelse en kopp med kaffe og blogging. Liker. 

I går var jeg på sykehuset igjen. Jeg er jo under utredning for denne svimmelheten jeg sliter sånn med. Jeg føler meg som en virkeliggjort House-episode, der jeg sitter med leger som kommer innom for å titte og spørre og synse og hm-me. Når det er gjort, går de ut på gangen for "å konferere litt" med en kollega, før de kommer inn og forteller meg at dette er merkelige saker. Da-ah!

Nå gjenstår et par tester til på ØNH-avdelingen, før de sender meg videre til nevrologisk. De mistenker nemlig at "det er noe med nervestystemet og hjernen" min som "ikke er helt slik det skal være". Da rister bare Bustemannen på hodet, og lurer på hvorfor i alle dager legene trengte syv års utdanning for å finne ut noe, som i følge en annen bekjent, "bare tar et kvarter å finne ut". Jeg vet ikke. 

Det var moro med så hyggelig respons på gårsdagens innlegg. Bustebloggens lesere har tydeligvis en ting til felles med Busteliten: dere liker Ulf! Det er kult. Må Ulf gjesteblogge mer, da kanskje? I dag har han hatt en svært dramatisk opplevelse - klikk dere inn på Facebooksiden hans hvis dere vil se mer.

Nå skal jeg slenge meg nedpå sofaen, tenkte jeg. Siste nummer av BoligPluss dumpet beleilig ned i postkassa i dag, og gjett om jeg skal kose meg. Liker. Det er deilig med litt påfyll innimellom. Å være gift med en håndverker kan forresten lønne seg, sånn apropo, men det får jeg blogge om litt senere. I morra er det nytt dilemma på gang - du titter vel innom?

Jo! Forresten! Velkommen til nye følgere! Jeg blir så glad når jeg ser nye følgere, for det betyr jo at jeg ikke bare sitter her og taster for meg selv. Det hadde nemlig vært litt kjedelig...

Ha en fin lille-lørdag videre, da dere - vi blogges!

 

, som spammer bloggen med blomster for tida. 

I dag: Den foreløpig levende krysantemumen i entreen.