Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




mandag 11. juni 2012

God hørsel, vinking og frossenpizza

Det har blitt langt mellom Busteinnleggene etter at jeg kom hjem fra Tallinn, men det er liv i heimen altså. Tross skrantende helse, så buster vi videre liksom. Om enn i et noe roligere tempo, så er hverdagen noenlunde i gang igjen; klær vaskes, støv tørkes, blomster vannes (ikke), leker ryddes... Alt mens mor ser ut som om hun har kaffikoppen full av "no' attåt", selv om det i virkeligheten bare er kaffi eller Pepsi Max.


I dag var jeg på sykehuset. Utredningene for svimmelheten har startet, og første stopp var hos audiografen på hørselsentralen. Hun bare lo og lo og hadde "aldri sett maken", for høreselen min var visstnok helt makalaus. I en alder av femogtyveognestenenhalv hører jeg like godt som en tiåring, og det sier jeg meg i grunnen fornøyd med. Det er liksom en trøst når alderspanikken tar meg, og det gjør den jo både titt og ofte. Om ikke annet, så hører jeg innmari godt, liksom. Så får det heller være at ingen fortsatt vet hvorfor jeg er svimmel. Jeg skal inn til nye prøver igjen i morgen, så får vi se da. 


Ellers? Har det skjedd noe nytt i Bustehjemmet siden sist? Jeg tenker... Nei? Not really? Busteliten har lært seg å vinke hei og hadet, og syns han er så flink når han gjør det at han syns han må klappe litt for seg selv, for det har han nemlig også lært seg. Bustemannen jobber overtid både titt og stadig, for det store bygget han har vært byggeleder for de siste månedene, er snart ferdig. Jeg har fått fine gerberaer (av meg selv) til å ha på spisestuebordet. Nå er det snart middag (håper jeg i hvertfall, for Bustemannen stakk hodet innom døra her da klokka var åtte bare for å si "hei, jeg må på jobben igjen, jeg!", før han dro igjen). Fine folk spiser sent. Det sa alltid mamma. Hun sa ingenting om disse fine folka åt frossenpizza, men vi gjør det likevel. 


Jeg titter plutselig innom med et livstegn igjen.
Vi blogges! 


 

4 kommentarer:

RoseSommer sa...

Får håpe du får svar på svimmelheten snart. Du kan ikke fortsette å ufrivillig ha karusell i hue og tivili i beina, vet du.
Kjeder du deg? Er du ikke på WF, så kanskje Ordspill.no er noe for deg? Scrabble i tide og utide.

Mormorfarmor Inger sa...

Takk deg sjæl for at du har humøret på rett plass ihvertfall :)
God bedring og vink tilbake til Veslekæll fra meg, så flink han har blitt!
Klem fra Inger

Unknown sa...

Jeg håper de snart finner ut hvorfor du er svimmel - jeg savner deg her inne! :)

Stoor blibra-klem! :)

VeroNot sa...

koselig du er tilbake til småsyssler! :-)
God bedring! Håper virkelig de finner ut av dette med svimmelhetene... :-)
Ha en finfin kveld!

Related Posts with Thumbnails