Mitt eget irritasjonsmoment

Jeg vet ikke helt når det skjedde, men jeg har altså blitt mitt eget irritasjonsmoment. En av disse som alltid får gjort alt og fortsatt har tid til overs. De folka jeg alltid har irritert meg over, fordi det ikke har vært meg og jeg har ikke skjønt hvordan de har fått det til. Jeg vet fortsatt ikke hvordan det går til, men denne uka har jeg vært en sånn, og det hele toppet seg liksom ved daggry (ja, eller gry og gry, det var etter at vi vekket Bustemannen som forsov seg, men før vi ellers ville vært oppe) da Busteliten og jeg stod på kjøkkenet og bakte kake. Fra skrætsj! Er'e mulig? Er dét oss? Tydeligvis. Liker jeg det? Nja, skeptisk. Hva skal jeg irritere meg over nå, liksom?

Bustemannen ble i allefall glad da vi kom rællændes med barnevogn, kake og muldvarp med bæsj på hodet i det klokka slo elleve slag og signaliserte lunsj. Fredager er jo egentlig pappapermdag, men inntil videre er pappapermdagene vanlige arbeidsdager igjen. Bustemannen er byggeleder på et stort bygg med kort tidsfrist, og da er det ikke alltid at det er like lett å ta seg fri hver fredag. Så, da får heller vi komme til Bustemannen. Helt greit det også. Når han kommer hjem klokka femten, så er det jo helg!

I helgen er planen å få begynt på en del prosjekter ute, og så får været avgjøre hvorvidt dét skjer. På tunet her ute har vi på en måte passert grensa for sjarmerende rot for lenge siden, og det er det vi har tenkt til å få gjort noe med nå. Slike småprosjekter som ikke skaper problemer selv om det skulle slumpe til å komme litt snø igjen. Det fine vårværet vi har hatt den siste tiden har gjort noe med arbeidslysta, og da gjelder det å utnytte den før den forsvinner igjen. Det kan jo også fort gjort skje.

Ellers er det ikke mye nytt å melde fra Bustehjemmet i denne omgang. Om ikke jeg snart får støvsugd, kan det hende det blir en kamp om eiendomsretten, Bustefamilien vs. Hybelfamilien, men let's hope not. Én Selma, én Soodus, herr og fru Marsvin, én Bustemann, én meg, en gulpemaskin og ikke å forglemme barnevogna, (THE sinner, les: strømaskin - gårsdplassen er snart tom for grus, jeg sverger!); det gjør noe med gulvene i et hus. Virvelvinden får blåse seg opp, så vi får avverget en potensiell katastrofe. Vi kan jo ikke flytte på gata med en baby, bare fordi familien Hybel skal få boltre seg fritt i det som har blitt reneste sandkassa! 

Og du da, har du noen planer for helga? Tell me, tell me!

Jeg forsøker forresten så godt jeg kan å besøke dere om dagen, men jeg sliter med å komme inn på bloggene rundt forbi. Er det bare jeg som har dette problemet? Sidene er helt deformert, hvis de i det hele tatt lar seg åpne. Jeg får lest noe, men å kommentere er tidvis helt håpløst. Håper det retter seg snart igjen!

Med ønske om en god helg til deg og dine -

vi blogges!

Og du - husk å melde deg på give away HER da!