Og så skal alt bli så meget, meget bedre. Kanskje.

"Vi vil åpne boken. Sidene er blanke.

Vi kommer til å sette ordene der selv.

Boken heter Mulighet, og første kapittel er første nyttårsdag."

Edith Lovejoy Pierce

Sitatet har jeg sett flere steder den siste tiden,

og med det vil jeg få ønske alle sammen et riktig godt nytt år.

Her i Bustehjemmet starter vi året med blanke kalendersider og tom skittentøysdunk. Et nokså godt utgangspunkt, syns jeg. Kvelden i går tilbragte vi i tosomhet, og vi koste oss med god mat, TV og sofasliting. Vi har ingen faste tradisjoner nyttårsaften, og i år valgte vi å slappe av fremfor å kaste oss med på en eller annen fest. Det var i grunn ganske deilig.

Ingen i Bustehjemmet er spesielt glad i raketter, og aller minst Selma. Hun var tydelig engstelig, og både hun og kurven hennes fikk ligge i armkroken min når det begynte å smelle utover kvelden. Kameralenken fungerte godt som distraksjon, og vi kom oss gjennom det hele uten uhell av noe slag.

Nyttårsaften er en dag for refleksjoner. Både over året som ligger bak og året som ligger foran. Tankene går til de man er glad i, de som står en nær, og de som en bare kan bære med seg i hjertet. Selv har jeg kjent litt på følelsen av savn den siste tiden. Til tross for et relativt tettpakket program den siste uka, har jeg ikke fått sett så mye til familien min i løpet av jula, og det er litt trist. Dessuten er det litt vemodig at barndommens juler er forbi. Men, slik er det vel for oss alle en gang i blant...

Min vakreste julepynt - en engel mamma kjøpte

som tenåring og som nå er min.

 Det ligger et helt nytt bloggår foran oss også, og jeg gleder meg til å følge dere alle i året som kommer. Jeg har brukt romjulen til å ta igjen det tapte rundt omkring, etter en noe amputert bloggmåned i desember, og jeg har kost meg med masse god lesning og inspirasjonspåfyll. Nå som vi forhåpentligvis går noen roligere uker i vente, blir det også mer tid til Bustebloggen. Jeg venter i spenning på at følgertallet skal runde 100, og jeg fryder meg over alle besøkene og kommentarene. Jeg er rett og slett målløs!

I god tro på at alt nå skal bli så meget bedre, ble selvsagt også nyttårsforsettene naglet i går.

Det finnes knapt grenser for hvilket fantastisk flott menneske man nå skal bli, og om spareplanen går i boks skal ikke VISA-kortet trekkes en eneste gang før i midten av april. Minst. Aldri mer skal vi si et vondt ord til hverandre, og middagsmaten skal være så sunn som bare det. Brus er fra mandag av djevelens munnvann, og sjokolade... Vel, la oss være realistiske, eller hva?

Mye kan sies om nyttårsforsetter, men jeg syns det er en fin ting, jeg. Det er jo ikke noe galt i å ønske og forbedre seg, er det det da (selv om man selvfølgelig bør forsøke å være litt realistisk)? At det skjer akkurat ved nyttår, er jo bare en praktisk sak. Selv har jeg bestemt meg for å bli et listemenneske (igjen), og er allerede godt i gang. Middagslister for de neste ni ukene ligger klare, og klarer vi å forholde oss til dem, skal man ikke se bort i fra at det kan få en positiv ringvirkning på økonomien også.

Men, litt til skal vi nå kose oss med julen før alvoret slipper til for fullt. Jeg ser at det er mange som kaster ut jula allerede, men her får den stå frem til tyvende dag jul, tradisjonen tro. Ja, det er selvsagt under forutsetning av at juletreet beholder kledningen på. Vi har nok ikke de beste klimatiske forhold for edelgran i stua når det fyres for fullt. Vi anser det ikke som helt usannsynlig at treet må dele vannet sitt med Selma heller.

Nå derimot, skal årets første kveld nytes i sofakroken. Jeg har til min store glede oppdaget at barndommens store favorittprogram, Fångarna på Fortet, har begynt på TV4 igjen, og vi følger selvsagt ivrig med. Samtidig arbeider vi oss gjennom kakeboksene og satser på å ha dem tomme innen mandag, for da! Da! Ja, da...

Nyttårsklem fra