En beretning om den minste Bukken Bruses død - et statuerende eksempel

Det var en gang tre bukker som skulle hjem fra seters for å gjøre seg slanke, og alle tre så het de Bukken Bruse. Ja, du har kanskje møtt dem tidligere? Da de skulle gå til seters for å gjøre seg fete? Nå hadde de nettopp avsluttet julefeiringen på seters, og for å komme seg tilbake til geiters idealvekt, bar det nå straka veien tilbake til fjøset.

For å komme til seters måtte de gå over en bru, og den brua måtte de naturlig nok passere på tilbakeveien også. Under brua bodde det selvsamme trollet som bodde der sist de var på de kanter. Trollet hadde fortsatt øyne som tinntallerkener og alt det der, men også trollet hadde hatt et heftig etegilde i juletiden. Ja, trollet hadde faktisk spist seg så stort at det var bare så vidt det ble dekket av skyggen brua gav, og det begynte naturlig nok å bli ganske engstelig der det satt. Ja, for vi vet jo alle hva som hender dersom et troll får et glimt av sollys på seg? Problemet var bare det, at trollet så lett falt for fristelser, og selv om han hadde spist og spist hele julen i gjennom, var det forsatt julegodter igjen. Hva skulle han gjøre?

"Tripp, trapp, tripp, trapp," sa det i brua,
mens trollet satt der og tenkte som hardest over problemet sitt.

"Hvem er det som tramper på min bru?" skrek trollet,
mildt sagt forbanna over å bli avbrutt i tankene sine.

"Å, det er den største Bukken Bruse. Jeg skal hjem fra seters for å bli slank," sa bukken.
De fulgte nemlig LIFO-prinsippet der på seters, last in first out, og den største Bukken Bruse var derfor den første til å passere brua på tilbakeveien. Trollet, som med ett ble veldig snartenkt, gjorde seg så fin i målet han bare kunne,
og spurte den største Bukken Bruse: "Vil du ha litt seigmenn?" 

"Å nei, du lurer ikke meg," sa den største Bukken Bruse. "Et troll med en pose seigmenn skal ikke få meg til å sprekke, nei! Bi bare litt, så kommer den mellomste Bukken Bruse. Han er mye slankere."

"La gå da," mumlet trollet. 

Kort tid etter, kom den mellomste Bukken Bruse til brua. "Tripp, trapp, tripp, trapp," sa det i brua. "Hvem er det som tramper på min bru?" ville trollet vite.

"Å, det er bare den mellomste Bukken Bruse. Jeg skal hjem fra seters for å bli slank," sa bukken. "Vil du ha litt seigmenn?" spurte trollet.

"Å nei, du lurer ikke meg," sa den mellomste Bukken Bruse. "Et troll med en pose seigmenn skal ikke få meg til å sprekke, nei! Bi litt, så kommer den minste Bukken Bruse. Han er mye slankere."

"La gå da," mumlet trollet.

Nå begynte trollet å bli litt redd. Hva hvis han ikke ble kvitt julegodteriet sitt? Han måtte tenke nytt! Trollet hadde ikke før tenkt tanken, før det på ny kom noen gående over brua. "Tripp, trapp, tripp, trapp," sa det i brua. "Hvem er det som tramper på min bru?" hylte trollet. "Å, det er bare den minste Bukken Bruse. Jeg skal hjem fra seters for å bli slank," sa bukken. "Du skulle ikke følge strømmen bare fordi det er nyttår," sa trollet. "Vil du ha litt seigmenn? Kom bare hit, så skal du få så mye seigmenn du bare orker, og mer til!" lokket trollet. 

Som hell var for trollet, led den minste Bukken Bruse av manglende viljestyrke, og hadde til dels lav karakter. "Nja, jeg vet ikke, jeg," sa den, mens den sparket litt i grusen med det ene benet og kjempet en indre kamp. "De andre bukkene ville ikke merke det om du tok en liten pause," sa trollet innsmigrende. "Ja, åkæi da," sa den minste Bukken Bruse og trippet seg nedover skråningen og inn under brua. "Vær så god og forsyn deg," sa trollet og grov frem alt han hadde spart på. Og den minste Bukken Bruse spiste. Og spiste. Og spiste. Og splæsj! Så hadde den minste Bukken Bruse spist seg så fet at han trillet ut i vannet og druknet.

Og trollet, han måtte bare bivåne det hele fra sin skyggefulle plass for selv å berge livet. Men, han var i det minste kvitt søtsakene og kunne leve lykkelig i alle sine dager.
I hvertfall frem til nærmeste helg.

Og snipp, snapp, snute, så var eventyret ute!

Den observante vil trolig se at bildene er tatt på turen til seters.