På sengekanten, del 3: Snorres glemte

I en hektisk hverdag er det desverre lite tid til hverandre. Etter at arbeidsdagen er slutt, trusene vasket, middagen fortært, hybelkaninene drept, og regninger betalt, så er det plutselig leggedags. Som en følge av dette, er det liksom på sengekanten at de fleste av samtalene forekommer, de som ikke dreier seg om hvem som skal spise hva til middag hvor. Etter snart seks år som par, hvorav tre under samme tak, er det langt mellom de dype og reflekterete dialogene, og spesielt sjeldne er de på sengekanten. Det blir som regel fjas. Gårsdagen var intet unntak, og her kommer altså del 3 i "På sengekanten". De groteske bakrunnsfaktaene kan med fordel droppes, da de ikke er av relevanse for samtalens stoppested, men kort fortalt så startet det hele med hvilke fordeler og ulemper et eventuelt katteskinn (!) ville ha. 

Bustemannen: En klar ulempe med katteskinn, er jo at katter reker noe voldsomt da.

Bustenellik: For du tror ikke at reking er et fenomen som gjør seg gjeldene først og fremst når katten er i live?

Bustemannen: Hva mener du?

Bustenellik: Nei, altså, katten reker jo først og fremst fordi den bytter pels. Det er jo ikke slik at en død katt har så enormt stor behov for å skifte til sommerjakke når vinteren er over, liksom?

Bustemannen: Det er jo sant...

Bustenellik: Med mindre katten ikke er en reinkarnasjon av Olav den Hellige da, selvsagt.

Bustemannen: Olav den Hellige? Nei, nå får du gi deg? Han ble da kappet i småbiter?
Bustenellik: Var det ikke derfor han fikk tilnavnet den Hellige, da? Fordi håret fortsatte og gro etter at han vandret heden?

Bustemannen: Var det slik, da?

Bustenellik: Harald Hårfagre kanskje? Han fikk vel ikke etternavnet Hårfagre for moro skyld? Om han var skallet ville det jo være en skald med sans for ond humor som gav ham det kallenavnet i tilfelle...

Etter å ha fundert på Snorres Saga og vår egen historie en liten stund, øynet jeg plutselig en mulighet for å vinne debatten (og faktasøk i etterkant, har bekreftet at jeg faktisk hadde rett).

Bustenellik: Nei, vent nå litt! Hvem er kongen din, liksom?
Bustemannen: Fredrik den andre?

Bustenellik: Nettopp, og kongen min, det er Olav den Hellige. Jeg er nokså sikker i min sak, og verken Harald Hårfagre eller bøttefødte Harlad Jordfreser har noe med dette håret og gjøre. What so ever.

Bustenellik: Mon tro hva tillnavnene våres var, om vi var kongelige?

Bustemannen: Tja, nei si det? Hva er vi kjent for liksom?

Bustenellik: Alle maser nå så fælt om høyden din hele tiden da, at du er to meter på strømpelesten er jo noe de fleste vet?

Bustemannen: Det er sant! Bustemannen den Høyreiste! Se det var fint!

Bustenellik: Sant, sant. Jeg da?

Bustemannen: ... zzz...

Bustenellik: Øy! Du kan ikke sovne nå som vi endelig har kommet et skritt videre i etternavnsdiskusjonen vår!

Bustemannen: ... ZZZ...

Bustenellik: HVA HADDE JEG HETT?

Bustemannen, gryntende: Bustenellik den Høymælte!

Ja, hva skal man si?

Ha en fin onsdag videre!

 

den Høymælte

(som ikke fant ett eneste passende illustrasjonsfoto)