Bustenellik - en grå protégé

Bustenellik er traust. Faktisk er hun så traust at NRK er den beste underholdningen hun kan få en lørdagskveld fra klokken nitten til klokken treogtyvetredve. Gjerne med en skål fylt med ren melkesjokolade fra Freia attåt. Hun gjør aldri noe ekstraordinært, og mister aldri fotfestet. Ta av gjør hun kun dersom hun skulle driste seg til å gå på rød mann, eller å skrive med kulepenn fremfor blyant.

Uhørt mener frisøren til Bustenellik. Livet er slettes ikke over selv om man har bikket tyve, påstår frisøren. "Ja særlig!" svarer Bustenellik til det. Bustenellik har panikk for å eldes, og blir rent deprimert når hun tenker på at hun skal være voksen resten av livet. Ungdomsårene fortoner seg mer og mer som fjerne minner i Bustenelliks liv, og hun har krysset av for både mann, hus og Volvo stasjonsvogn på voksenlivets check list. Hvorvidt det er etterdønninger av tyverårskrisen, som begynte i attenårsalderen, eller tegn på en tidlig tredveårskrise, vites ikke, men fire måneder før Bustenelliks 24. fødselsdag, har panikken atter nådd nye høyder.

"Det er ikke det at jeg ikke trives med livet; når sant skal sies, elsker jeg livet mitt," forklarte hun i skriftestolen (også kjent som frisørstolen). "Det er bare det at voksenlivet er litt kjedelig. Det preges av bekymringer og ansvar, og jeg eier ikke lenger tiden min selv."

 "Eh... Da jeg...Nei! Eh.... Kanskje da... Nei. Men...eh..."
"Nei, da er det for lenge siden," konstaterte frisøren etter et halvt minutts eh-ing.
"Det kan da ikke være så galt?" pep Bustenellik.
"Dersom du ikke engang husker når du sist slo ut håret, så er det nok det!" fastslo frisøren.

Frisøren kan nok ha et poeng, for to dager senere, sitter Bustenellik fortsatt og klør seg i hodet og eh-er. Riktignok hadde hun det rykende festlig på havrafting på Sunnmøre engang i 2008, men det begynner jo å bli en stund siden. Det er ikke akkurat slik at Born to be wild, ljomer over høytaleranlegget i det Bustenellik åpner dørene og klargjør seg til å entre rommet. Bustenellik kjennetegnes snarere av Thorbjørn Egners vise om den vesle musa som skal ut å gå. Livredd for alt som kan medføre forhøyet verdi av adrenalin i kroppen, skyr hun ethvert revehi som pesten, og holder seg til det kjente og kjære. Full av frykt for at drømmer kan bli knust, unngår hun å sette dem ut i livet.

Å tale i store forsamlinger, eller stå hardt på meningene sine, er dog intet problem for Bustenellik. Å utforde komfortsonen sin derimot, dét er skumle saker. Frisøren er imidlertid en utfordrer i så måte, og har derfor tatt på seg jobben som personal coach for Bustenellik. Bustenellik har dermed blitt frisørens protégé, og innen året er omme skal Bustenellik ha blitt transformert fra grå mus, til kanskje bare mus. Første fase i dette prosjektet er å liste opp fem punkter som skal sprite opp Bustenelliks liv en liten promille. Fellesnevner for de fem punktene, er at de skal utfordre Bustenellik til å gjøre noe litt utenom det vanlige. I tillegg har hun fått streng beskjed om å kutte ned på antall timer tilbragt foran NRK. De fem punktene skal være gjennomført innen året er omme. Så får vi se da. Hvordan det går. Blir dere med på ferden?

Hvis ikke, bli i hvertfall med på give away!

Og til dere som nå sitter og ler, slår dere på knærne og den slags, så vit at dere gjør det på min bekostning. Selv om man kanskje skulle kunne tro det, så er det faktisk ikke spor av ironi i dette innlegget. Det er Bustenellik. Åpent og ærlig. Takk.

, foreløpig grå mus