I Bustehjemmet ble i går helgen avsluttet med søndagsfilmen på TV3, The Bucket List. En film om to kreftsyke, gamle menn. Én rikmann og én menigmann. Én vågal og én forsiktig. De hadde bare måneder igjen av livet, og sammen skrev de The Bucket List; en liste over alt de ville oppleve før det var for sent. Sammen så de pyramidene i Egypt, den kinesiske mur, Taj Mahal, de hoppet i fallskjerm, og så Nordpolen fra lufta. De flyttet grenser, og utfordret både seg selv og hverandre. Alt i alt en varm film om liv og død.
Har livet noen gang gitt deg glede?
Har du noen gang gledet andre med ditt liv?
Man kan få eksistensielle kriser av mindre. Og at jeg ikke helt tar av, fikk vi jo fastslått én gang for alle for et par uker siden. Livet gir meg selvsagt glede, men kan jeg si at jeg virkelig lever? Når jeg sitter der, gammel og grå, kan jeg se tilbake på et liv fullt av opplevelser? Per dags dato ser det ikke lovende ut. Og har noen gang livet mitt gitt andre glede? Det får være opp til andre å avgjøre, men i det store og hele er jeg nok bare en i mengden. Som alle andre.
Min bucket list, hvordan ser den ut?
Hva vil jeg se tilbake på etter et, forhåpentligvis, langt liv?
Jeg har tenkt litt på saken, og har kommet frem til at jeg blant annet vil se tilbake på…
… et år i USA.
… et dykkerkurs som i sin tur har ført til mange spennende opplevelser under vann.
… en reise til Kina, Svalbard, St. Petersburg og Vanuatu. En jordomseilig hadde vært fint.
… et opphold i Karibien.
… en ridetur på kamel gjennom ørkenen. Eller, det blir kanskje for varmt?
… den gangen jeg utgav en bok om ett eller annet.
… den gangen jeg smakte smalahove, og toppet det hele med å knaske i meg øyet.
… den gangen jeg besteg Kilimanjaro. (Og her har jeg litt jobb foran meg, for jeg har ikke mye kondisjon å skryte av!)
Jeg ser at de fleste av punktene innebefatter reise. Jeg er glad i å reise. Det er bare så innmari synd at jeg er så redd for å fly. Første side i livets minnebok burde kanskje vies et flyskrekkurs?
Det skumle med livet, er at man ikke vet når det tar slutt. Man vet ikke når det er for sent å finne glede i livet. Av den grunn tror jeg det viktigste punktet på min bucket list, skal være at jeg skal finne glede i hver dag. Hver dag blir kanskje ikke en fest, men selv på de sørgeligste dager vil det finnes en grunn til å trekke på smilebåndet. Kan jeg se tilbake på et liv, og med hånden på hjertet si at hver dag, hver eneste dag, har jeg funnet en glede i livet, ja da tror jeg at jeg kan si meg fornøyd med livet. Så får alle reiser og gastronomiske opplevelser komme i annen rekke.
Ha en fin uke, fylt med gleder!
10 kommentarer:
Godt sagt og godt tenkt.
En klok mann jeg kjenner på over 60 sa en gang noe sånt som:
"Det jeg husker best av fine ting jeg har opplevd er opplevelser som ikke har kostet noen ting."
Og det kan han jo ha rett i. (Men jeg husker noen bra opplevelser som innebar et Visa-kort, også jeg, da....)
Det kan jo bli en del av reisen det, hvordan komme seg dit uten å fly! Enda et eventyr før det virkelige eventyret. Du og jeg er nok litt like vi to. Har mange reisedrømmer og steder jeg vil. Heldigvis for meg har jeg en familie som også har vært sånn i lale år, så det er masse land som er besøk, men fortsatt mange igjen! Ha en god kveld videre.
Ps: vi så på the bucketlist vi også, og lo som bare det.
Sier meg enig i at man bør prøve å finne glede i hver dag! Det er en bra tanke.
Kan anbefale mitt tidligere innlegg som et eksempel på en liten hverdagsglede :)
http://miesmirakler.blogspot.com/2010/10/dagens-lille-mirakel.html
Det blir vel klisjeer, men å kunne se det fine i hverdagen, gjør jo livet flott.
Jeg har reist mye, jeg da, og må jo si at reiseminner er flott å tenke tilbake på.
Apropos Kilimanjaro : opp dit trenger man ikke å ha god kondis! Hvordan kroppen takler høyden er det viktigste, og det finner du jo ut underveis;) Opp Kilimanjaro bør man gå så sakte, så sakte - da stiger du sakte, får bedre tid til å venne deg til høyden - og har større sjanse til å klare det!
Ord til ettertanke.
Jo -jeg lever, jeg er en livsnyter og tror jeg er flink til å skape egne hverdagsgleder.
Mye godt å se tilbake til.
Men -det er fortsatt mye jeg vil oppleve og gjøre, både for meg selv og sammen med barna..
Men -jeg lever mens jeg venter også! Viktig å gripe dagen.. Etter at vi mistet en nær venn for 5 år siden, som lyn fra klar himmel ligger det i bakhodet.
Skap gode minner :)
Klem fra Tove
Vakkert!
Ja, det e hverdagene som e livet, så det gjelde å finna glede i dei små tingene :o)
Eg har forresten endelig klart å lage Kirsebærinnlegg ;o)
Flott innlegg jeg leste med glede!
Er sikker på at du har gledet mange på din vei!!!
Ihvertfall så gleder du meg med den flotte bloggen din!
Ha en flott dag og klem fra meg
Helt riktig innstilling vennen ! :) Man må prøve å glede seg over de små tingene i hverdagen, det er jo tross alt den største delen av livet. Jeg har også flyskrekk, så her har mann og barn vært i Thailand uten meg. Men jeg gledet meg på deres vegne da, hihi... :) Men jeg har vært i utlandet flere ganger altså, to ganger i mitt liv har jeg tatt fly. En gang til Spania når jeg var 12 år, og en gang til Hellas når jeg var 25 år. Det var etter dette jeg fikk skrekken. Men jeg har vært i utlandet alikevel da, båt til England, og bobil til Frankrike m.m. Har lyst til å kjøre til Paris neste sommer, men har en mann her som er skeptisk. Hehe... ;)
Jeg gleder meg over friske barn og gleden jeg har med de. ♥ Men alle dager er ikke like, og bekymringer følger også med. Man kan jo ikke gå å glede seg over ting hele tiden heller. Men små gleder i livet er det aller viktigste. ♥ Men om jeg hadde blitt lottomillionær sånn plutselig så hadde vel det gitt meg litt glede også, det skader ikke liksom. Hehe... :)
Ville egentlig bare titte innom for å gi et livstegn fra meg. Har hatt en travel helg, og nå er formen ikke helt på topp. Kroppen verker og halsen er sår osv... I morgen skal vi til barnelege med Thea, en lang prosess dette her.
Håper dagen har vært god og fin ! ♥
Stor klem fra meg ♥
Hei du! En liten overraskelse til deg inne hos meg:)
Legg inn en kommentar