Velkommen til Bustebloggen

En utpreget hverdagsblogg med små gløtt fra en hverdag som nok ikke er så festlig som mange skulle tro. Her luftes små og store tanker, det skrytes av interiør og gryende håndarbeidsferdigheter, mens hverdagsgledene står i sentrum. Det hele krydres med en stor porsjon humor, men har også små stikk av alvor. Håper du vil like deg her, og legg gjerne igjen et spor før du går.




torsdag 28. oktober 2010

Abstinenser

I høst har jeg virkelig hatt ånden over meg, og brukt masse tid på kjøkkenet. Plutselig har det vært moro å bake, og jeg har smidd kua mens jernet har blitt melket. Muffins, kvikklunsjkaker, boller, kokosboller – den deiligste kaffekos har blitt tryllet frem hver eneste helg til Bustemannens store glede.

Men så! Så ble assistenten på kjøkkenet sykmeldt. Assistenten ble til og med innlagt på sykehus! På ubestemt tid. ”Jeg får den tilbake før jul, eller?” spurte jeg doktoren bekymret.”Ja, nei altså vi kan ikke love noe,” kvekket doktoren, som knapt nok var ferdig med stemmeskiftet. ”Jammen du må da skjønne at det er viktig at jeg får den i arbeid igjen før julebaksten skal påbegynnes?” spurte jeg. Jeg innså imidlertid raskt at den unge doktoren nok neppe skjønte viktigheten av nettopp det, og motet sank da han forklarte at han ikke kunne merke pasienten som prioritert i operasjonskøen. ”Signer her, her og her, og vi sender deg SMS når den er klar.”


Så, nå sitter jeg her da. Med hendene i fanget mens jeg tvinner tommeltotter. Det går jo an å bake uten assistenten også, men det blir en langt tyngre jobb, og da frister det ikke så veldig og knyte fast forkledet og brette opp ermene. Til tross for at assistenten fortsatt inkluderes av garantien, krysser jeg fingrene for at den ikke er så syk at det må avholdes begravelse. Vi har liksom blitt et godt team, og det ville være sørgelig om jeg måtte finne en annen følgesvenn etter bare fire år. Forhåpentligvis er det bare en kraftig forkjølelse, og litt hoste som er problemet.

Fryseren skriker etter påfyll, og jeg har mange oppskrifter jeg fortsatt kunne tenke meg å prøve. Det er ikke så ofte bakeånden dukker opp, og da er det så dumt at den ikke kan utnyttes når den først er her.

Så kjære Kenwood’n min: Bli frisk. Du er savnet, og jeg (og Bustemannen) trenger deg.

 
, slavedriveren din.

5 kommentarer:

Elisabeth, innerst i veien sa...

Huff nei, dette er ikke bra. Håper virkelig assistenten blir friskmeldt straks, at det ikke er noe alvorlig. Assistenter er uunværlige, de må jo være tilgjengelige når man plutselig får ånden over seg og vil bake. ☺

Pia sa...

Tror du han blir frisk da? Eller må du, som Anna Anka, starte jakten på en ny assistent?

Mie sa...

God bedring til assistenten, julebakst uten blir jo ikke helt det samme...

Hasigamas mamma sa...

Du kan gjerne få komme hjem til oss og fortsette bakekunstene sammen med vår assistent :)
Klem
Lise

MinVinterverden/Laila Johanne sa...

Næmmen! Dette var sørgelige nyheter... Håper den kommer seg raskt! Håper det er en god doktor du har levert din kjære assistent til, da!

Klem!

Related Posts with Thumbnails